mandag 9. mars 2009

Tur til Madhurai


Nede på hospicet hadde det vært litt drama.

Ti menn hadde kommet for å hente en psykisk syk kvinne. Begrunnelsene deres hadde spriket veldig. En påsto at hun var søsteren hans, den neste at hun hadde stjålet 500 rupees fra ham, en annen trengte henne til å passe geitene sine...

Kvinnen kom inn for noen dager siden. Hun er fysisk frisk og ca 40-50 år gammel og snakker bare hindi. Antakelig er hun dumpet av familien og blitt utnyttet som gratis arbeidskraft av disse mennene.

De skulle komme tilbake neste dag da Fader Thomas var til stede.

På formiddagen neste dag kom 15 menn fra landsbyen. Temperaturen steg veldig, for de hadde oppfattet at de kunne hente den psykisk forvirrede damen. Politiet ble tilkalt og tre politibetjenter kom. Det hele foregikk på tamil... men jeg skjønte at det var stor "eksplosjonsfare". Tilslutt var det politikvinnen som satte dem på plass og de ruslet slukøret avgårde uten kvinnen.

Jeg var snottete og groggy, men Fader Thomas og Jeff hadde på planen å vise meg sør-Indias største hindutempel i Madhurai. Samtidig kunne de hente flere pasienter til hospicet.

Det var en times kjøring til Madhurai på fine veier. Tempelet var kolossalt stort, det var bygget til ære for gudinnen Menacchi. Hun er gudinne for rikdom og da skal hun vel som hør og bør ha et imponerende tempel.

Dessverre så var tempelet under oppussing, det var stillaser overalt så vi fikk ikke et riktig inntrykk av de fire store tårnene. I midten av tempelet var det en stor dam. En brahmin(prest) gjorde pudja for for de døde slektningene til de som kom. Det var et eget rom for å gi mat til fattige.

Fader Thomas sine pasienter kommer ikke dit, de helt fortapte menneskene er i bakgater hvor de roter i søpla og i nærheten av buss-stopp.

De var et veldig vakkert rom i tempelet, "de tusen søylers hall". Det var sikkert 1000 søyler, (Jeff skulle telle men jeg tror ikke han ble ferdig så vi får tro at navnet er sant) og en åping opp mot en scene, der var en tildekket statue. Gulvet var i svart marmor.

Dette rommet fungerte som museum. Det var fullt av figurer i glassmontrer.

Etter tempelbesøket skulle vi møte Julie. Hun er ei tamildame som går gjennom gatene i Madhurai og plukker opp pasienter for Fader Thomas. Hun er noen og førti, godt utdannet og har bestemt seg for å hjelpe disse forlatte menneskene. Hun bor sammen med foreldrene sine. Daglig tråler hun gatene.

Hun hadde to pasienter i en otto, ei kvinne med fremskreden kreft. I høyre øye var det en stor svulst og det var en svulst på venstre kinn. Pannen hennes så ut som om huden hadde vært skrelt av en gang og nå grodd til.

Den andre pasienten var en gammel, syltynn mann. Han så helt utsultet ut.

Vi kjørte et stykke til, der var det en tilbakestående som ventet. Han var i trettiåra svært forvirret, men han kom med oss.

Det var tid for lunsj. Vi etter lot pasientene i bilen og åpnet vinduene på vidt gap. Det gav meg litt assosiasjoner til tiden da jeg hadde hunder og ikke kunne ta dem med inn på steder.

Vi kjøpte med mat til dem.

Damen måtte tisse og krøp ut av bilen. Jeg begynte å se meg om etter et sted hun kunne gå. Det trengt jeg ikke bry meg med for hun sto og tisset rett utenfor bilen. Så var det inn i bilen igjen og de spiste ivrig maten.

Vi droppet Julie og jeg sloknet i bilen. Jeg våknet ikke før vi var fremme ved hospicet. Jentene var klare til å ta imot pasientene for hårklipp og vask, og pasientene var spente på hva som ventet dem nå.

Ut på kvelden var vi invitert i middag til et sted de kaller "Dobbel dutch". Et Hollands par bor i villmarka ved foten av Kodaikanalfjellene og rett utenfor huset har de en liten innsjø med rent vann!!!

De har bygget et gjestehus for ti mennesker. Bygningene er i naturstein og det er aldeles nydelig der. Som et lite Holland i India. Det var invitert mange mennesker, nesten alle var opprinnelig europeiske. England, Skottland, Holland, Belgia og Norge var representert pluss India og Sri Lanka. Her er det fint å være hvis man vil ha det som hjemme mens man er i India.

Gemma som var damen i huset drev med flere sosiale prosjekter, blant annet "cows for kids". Mødre får rentefritt lån til å kjøpe ei ku, for å få lånet må de forplikte seg til å sende barna sine på skole.

Vi spiste middag på taket av hovedbygningen, det var fin temperatur og stjerneklart. Vi fikk servert en skikkelig gourmet middag. Ovnsbakt kylling og noen fantastiske frityrstekte poteter. Hjemmelaget druevin ble servert.

Det var deilig med litt luksus.