Etter gårsdagens hardkjør, insisterte jeg på litt ro til å skrive. Jeg hadde en rolig, fantastisk formiddag i fred og fordragelighet.
Satya Paul inviterte meg med på lunsj og jeg var klar klokka ett. Vi skulle til hans venner fra Genova sa han. Sammen med ham i ottoen satt ei dame som het Vibha.
Vi kom til et hus, gikk inn i stuen, videre inn på kjøkkenet hvor det satt 8-9 mennesker til bords. De presenterte seg og jeg skjønte at de kom fra Italia og Genova i Sveits.
Vi satt oss til bords og indiske jenter serverte oss en enkel lunsj. De snakket om organisk jordbruk og inviterte Satya Paul til italia.
Jeg var kjempefrustrert og sa til Satya Paul at jeg ikke ante hvem disse menneskene er, og hvor jeg i det hele tatt befinner meg!!!
Da fikk jeg full omvisning i huset. Det var som et stort privathus med mange soverom.
Det var ei jente som het Menacchi som hadde fått dette huset bygget. Hun var ei veldig spesiell jent som døde for et par år siden, da hun var i slutten av trettiåra. Hun hadde vært venn med Satya Paul og han hadde oppmuntret henne til å reise ut i verden, Europa og
Det bor ti jenter med polio som får støtte og opplæring her. På mange måter driver de selv stedet. Vennene fra Genova er Menacchis Europeiske venner, de er den "harde kjernen" som hjelper med å finansiere stedet nå.. Det er vel en ti-tolv personer som opprettholder minnet om Menacchi. På flere av rommene var det alter med bilde av Menaccchi og det var pyntet med blomster.
Det var litt i meste laget for meg.
Etter lunsj skulle jeg være med Vibha og se Gandhis håndverksmuseum. Vi var litt småtrøtte etter lunsjen og Vibha tilbød meg en seng hjemme hos seg og vi sov, våknet opp i fire tiden. Toget videre til Dehli gikk klokka syv så det begynte å bli litt smått med tid.
Vibha er datteren til grunnleggeren av CSV, hun bodde i et vakkert jordhus I tilknyttning til museet.. Jeg fikk en lyntur gjennom museet. Jeg husker dessverre ikke så mye, skulle gjerne vært der en gang til. De viste blant annet ulike teknikker brukt for å lage stråmatter og bruk av ulike strå. Bomullsveving og leirkrukker. I et monter hang Gandhis utslitte "doti"
Utenfor museumet ventet en gutt som skulle gi meg en lyntur gjennom bomullsfabrikken.(bilde) Han viste meg allslags typer maskineri. Til å fjerne frøet i bomullsdotten, rense, karde og en til å lage grove bomullsramser. I neste rom var mange kvinner som håndspant tråd. Jeg fikk prøve, man ruller på en veiv og minst ti spoler med tråd blir laget samtidig. Det må være ganske tungt i lengden.
I neste rom var det veving av stoffer, farging og laging av mønster. De brukte naturlige farger. Mellom to krakker var det spent ca fem meter stoff. En gutt gikk med bred pensel og malte striper på stoffet.
Tilsist fikk jeg se butikken hvor de ferdige produktene er. Jeg kjøpte meg en skjorte til minne om Sevagram.
200 mennesker blir sysselsatt her.
Tiden var helt løpt fra meg og gutten skullle kjøre meg tilbake til instituttet. Jeg ba ham om å stoppe for å kjøpe dorull, toilet paper. Han stoppet utenfor en bokbutikk og jeg måtte forklarte at det ikke var skrivepapir jeg trengte. Vi fant en annen butikk og jeg fikk dopapir. Gutten misforsto også hvor jeg skulle og vi kjørte langt avgårde feil vei.
I siste øyeblikk kom jeg til instituttet og fikk pakket og dro avgårde til toget.
