torsdag 26. mars 2009

Innom Dehli igjen

Neste morgen var jeg syk, diare. I to dager ble jeg helt satt ut av spill. 9 mars reurnerte vi til Dehli. Vi tok buss til Moga, Satya Paul hadde et møte å gå i, mens jeg som ennå ikke var helt i form, fikk låne et soverom hos en doktorvenn av ham.

I Moga var det noen okser som lå oppe på veiskillet eller midtrabatten. De hadde krøllet seg sammen og hadde store hengeører, de så ut som kjempestore cocer spanieler der de lå.
Om kvelden tok vi toget til Dehli.
Midt om natten hørte vi noe rabalder og krangling, og massevis av folk kom strømmende inn i vognen.

En mann satte seg på sengekanten min, og etterhvert lå han og sov i sengeenden. Gulvet var fullt av bagasje og sovende, hengende folk. Det var ikke mulig å komme ut til toalettet på den ene siden av vogna, det var helt barrikadert av folk og ting.
Jeg fikk vite at det var blitt solgt for for mange billetter til "general class" og så hadde de tvunget seg inn i en høyere klasse.

Vel tilbake i Dehli var det godt å få gjort litt skriving og vasking av klær og sånn. Om kvelden ble vi invitert til en venninne av Satya Paul, en danserinne. Hun hadde invitert venner og kjente til middag og danseoppvisning. Hun er 65 år, og underviser og danser fremdeles klassisk indisk dans.

På gjestehuset på campusen var det kommet to som skulle være med oss til Agra på litteraturfestival, Awais Sheikh fra Pakistan og Ghafoor Shukoori fra Afganistan, de ble med oss også. Det er Holi i India, fargefestivalen.

Denne damen har masse venner, mennesker med makt og penger. "Alle" viktige kulturpersonligheter var tilstede. En de kalte Babiji(å sette ji bak navnet betyr respekt) som hadde ledet en kunstner organisasjon i Dehli hadde nå fått seg ny jobb som indisk ambassadør i Nepal. Mange internasjonalt kjente kunstnere var der. Mest dansere, endel gamle divaer og en veldig kjent maler. Det troppet også opp en tidligere indisk minister og en filmstjerne kom direkte fra Hyderabad, han synger og danser i Bollywoodfilmer. Det var også en muslims sanger som lager dikt om Krishna, det er litt spesielt for Krishna er en hindugud. Dehlis kanskje rikeste mann sang noen klassiske sanger, det var hobbien hans.

Det er ganske tydelig å se hvordan makten er konsentrert i det indiske samfunnet, jeg har en liten mistanke om at det ikke er så veldig ulikt i det norske samfunnet. På steder som dette gjelder det å være frempå og bli introdusert for flest mulig "viktige" personer. Etterpå må man følge opp kontakten. Satya Paul er en kunstner på dette området. Awais Sheikh ble introdusert for den pakistanske høykommisæren og ble invitert til ambassaden dagen etter.

Vi var godt over hundre mennesker der, det var strødd orange blomster overalt, de kastet blomster over oss da vi kom, gulvet var dekket med blomster, ungene hadde "blomster krig" og alle syntes at det var stor stas.
Ut over kvelden spilte de nydelig musikk og det var fremdeles blomster i lufta da vi gikk derfra.