Vel fremme i Auroville traff jeg endelig Leif. Han hadde til slutt fått fornyet visumet sitt og var tilbake fra Sri Lanka.
I 2006 var jeg involvert i et bambusprosjekt i Auroville. Nå hadde Velu, som er ansvarlig for prosjektet bestemt seg for å gi opp prosjektet og gi tilbake den fire mål store tomten til Auroville.
Leif inviterte på svensk filmkveld, vi skulle se "Mamma Mia" , et par fra Belgia kom og det var deilig å høre ABBA og se noe fritt, vilt og vestlig igjen.
Senere på kvelden hadde Velu og jeg en fin "snakk ut om alt" øl, og vi var begge enige om å legge bambusprosjektet på hylla. Vi har begge lært masse og mistet masse i prosessen.
Det var fint å sette en endelig strek for det.
Den 28 februar er Aurovilles bursdag, i år er Auroville 41 år.
Denne morgenen hadde et spesielt værfenomen. Morgentåka var så tykk at det regnet fra trærne..
Klokka syv var det en "fredsmeditasjon" ved Unity-paviljongen.
En amerikansk kunstner har bestemt seg for å lage et fredsbord til alle verdenddeler. I Asia er det plassert i Auroville og i dag var det satt ut på plassen. Mengder med løse blomster, kronblad i alle farger markerte stien opp og området rundt.
Flere hundre mennesker kom, vi satt oss ned og etter en liten introduksjon av Unitypaviljong representant Vijaya hadde vi en halvtimes meditasjon til klokkeklang.
Etterpå ble det servert te og helse-muffin og så måtte jeg avgårde for å nå toget til Sevagram.
Det var ett nydelig syn da sola kom gjennom tåka, gjennom de dryppende trærne....og jeg for gjennom skogen på scooter.
Jeg tok taxi med Mani fra Mother Taxi. Han var 29 år og ufrivillig ugift.
Moren var gammel, faren drakk opp alle pengene og han hadde to eldre søstre som skulle giftes bort og han var den eneste som tjente penger i familien. Et bryllup koster ca 100 000 rupees!! Det er mye penger i india.
Han droppet meg ved togstasjonen i Chennai.
