Neste dag ble jeg hentet av lederen for, Centre of Science for Villages, Sameer Kurvey.
Som vanlig, visste jeg svært lite på forhånd om hvem jeg skulle møte og hvor jeg skulle, dette var en veldig positiv overraskelse.
I tretti år har de jobbet med landsby teknologi, man kan kanskje kalle det mellomstegsteknologi også. Å bruke ny kunnskap til å lage enkle løsninger lokalt. Fokuset er på menneskenes grunnleggende behov, hus, mat og klær. Det fokuseres på lokalt tilgjengelige råmaterialer og bruk av lokal arbeidskraft.
De forsker, driver opplæring og kjører demonstrasjons-prosjekter for å vise de nye optimaliserte løsningene.
Jeg håper at dere er tålmodige med meg for jeg ønsker å gå litt i detalj her. For tenk, dersom disse løsningene blir implementert i stor skala...det vil bety en enorm forbedring av levekår for millioner av mennesker og det vil bli en stor miljgevinst, trær vil bli spart og grunnvannet kan bli værende eller til og med komme tilbake steder hvor trær får stå i fred.
Centeret fremmer bygging av økologiske hus. Veggene er laget av jord, veggene erroderer ikke. Det høres kanskje primitivt ut med jordvegger, men jeg så flere hus bygget med moderne design, bare fantasien setter grenser. Husene er kostnadseffektive og raske å bygge.
Taket er isolert uten bruk av tre og stål. De bruker leirkoner som de setter i hverandre, (se bilde), selv om de ikke har noen støtte under kan taket alikevel bære en vekt på opptil ett tonn pr kvadratmeter. Prisen er 300 rupee pr kvadratmeter, ca ca 44 kr.
Det er svært viktig å unngå bruk av tre i husbygging pga. avskoging.
Sanitetsanlegg og søppelhåndtering er et stort problem siden landbyboerene ikke selv prioriterer dette. I tillegg har de problemer med vannmangel.
CSV har tatt dette på alvor. De har fokusert på lavt vannforbruk, mest mulig hygiene, bruke avføring som gjødsel og at det hele skal kunne fungere helhetlig.
De laget en doskål som er mer bratt og uten vannlås, da trenges bare en liter vann til å skylle ned, mot minst syv liter i vanlige vannklosetter. Nederst er en luke i rustfritt stål.
Alt renner ned i en tank, væsken siger ned i jorden mens avføringen blir liggende ignen og omdannes til kompost.
En annen ting de har fokusert på er toalettforhold for skolebarn, daglig dør 1000 barn i India av diare. De har laget toalett for små mennesker slik at det er vanskelig for voksne å bruke det.
Det er selvfølgelig viktig at det blir skikkelig rengjort.
For å unngå å forurense har de laget vannrenseanlegg for avløpsvann. De har konstruert en tank med sandfilter som kan ta imot 200-300 liter vann hver dag. Området rundt vil være tørt og rent.
ved brønnene og pumpene er det masse spillvann. Damene som henter vann fyller bøttene helt opp og heller ut en liter fra hver bøtte (?)
De har laget en oppsamling av dette vannet, og gjennom flere sluser ledes det inn i et stort kar. Vannet kan ikke drikkes, men det kan brukes til husdyr og vanning og grovvask.
Lavkostnads vannfilter har de også utviklet. Filteret er laget av ris-skall aske og kan bli produsert lokalt i landsbyene. Filteret er veldig hygienisk og drelper 98% av bakteriene i vannet. Landsbykvinner har allerede begynt å produsere dette.
De har også utviklet en kompostbinge laget av murstein, inni er den delt i fire deler. Skilleveggene er ikke tette, slik at makken kan migrere når matene er ferdig i en luke.
Agro waste chulka er en liten matkoker. Det er et alvorlig problem med avskoging i India. Svært mye ved blir hugget til brensel. Det er derfor viktig å finne alternative energikilder. På landsbygda er det i hovedsak koking, varming av vann og lys som er energibehovene.
CSV har utviklet en matkoker som er meget energieffektiv, den er 40-50% mer effektiv enn vanlige ovner. Den kan redusere bruk av ved, sparer mer enn 300 kilo ved i året og tar bort innendørs luftforurensing, Den fyres på boavfall. Avfallet omdannes til kull.
Denne ovnen skulle bli tilgjengelig for alle landsbyboere. Den kunne bidratt til at masse skog kunne blitt reddet. Hvis skogen kommer tilbake, kommer grunnvannet tilbake også.
De har også laget en ny og forbedret biogass teknologi. Tradisjonelle biogass teknologi er vanligvis gjødseldrevet, denne nye kan drives på all slags bioavfall. Den blir i utgangspunkter satt igang med kumøkk, da kommer det gass i 5-6 måneder.
Man kan produsere elektrisitet ut fra gassen ved hjelp av en generator. Denne teknologien kan få forsynt hele landsbyer med strøm.
Plast bør brukes minst mulig og de har mange eksempler hvor papp, papir eller leire kan være en erstatter.
Sheetal Pot er en fattigmanns kjøleskap. Det er en leirkrukke med lokk, den er hul, slik at den kan fylles med vann. Når vannet fordamper, suger det varmen ut av krukken.
Jeg ble vist rundt på området, det var laget modeller av doløsninger, culka og gasplant.
De kjørte i gang generatoren og en hel vegg med lyspærer lyste opp.
Jeg takket for informasjon og omvisning, og ganske oppløftet og lett til sinns dro jeg videre til neste avdeling av CSV.
Der fikk jeg se papirproduksjon. de lager papirmasse oppi et stort kar. Det går ann å lage papir av alt mulig så lenge det er cellulose i det. Tøybiter er ypperlige til fint papir. Bananstammer inneholder bare litt cellulose og duger best til isolasjonsmateriale.
To personer legger et strekket tøystykke ned i pappmassen. De finfordeler massen oppå tøystykket og tar det opp og legger det på et bord, slik forstetter de til de har en høy stabel. Papires presses av sin egen vekt og tørkes.
Av dette papiret laget de mye rart, poser, alt mulig innen kontorutstyr, foldere og rammer..
Videre ble jeg geleidet inn på et kontor. Der satt en meget hyggelig Dr.Pandry. Egentlig skulle han vise meg hvordan de gjorde med bieproduksjon, men i stedet ble vi sittende å snakke om "Serva Seva Sang" og hvilke muligheter denne organisajonen har til å endre samfunnet til fordel for den fattige inder og utvikling av landsbyer.
Han mente at Gandhi var et navn som må nyttes
bedre. Det holder ikke å bare konservere det gamle, vi må skape det nye selv. Gandhi selv var aldri dogmatisk og søkte hele tiden ny kunnskap...ny problemer..nye løsninger..
