Vi dro fra Dehli i to busser. Det var en masse originale mennesker ombord og jeg så frem til interessante samtaler. Ombord i bussen var kunstnere og journalister fra 9 land, India, Pakistan, Afganistan, Sri Lanka, Nepal, Bhutan, Bangladesh, Maldivene og Burma, som er nesten SAARC land. SAARC betyr South Asian Association for Regional Cooperation.
I Agra ble vi satt av på to hoteller, det var ikke plass til alle på hovedhotellet. Alle fra Pakistan, Shukoori fra Afganistan, Satya Paul og meg, skulle dit.
Den første jeg møtte var Nayyara Rahman, hun er 24 år, fra Pakistan. Hun er forfatter og allerede som 19 åring fikk hun første gang publisert en bok. Hun har vært i vesten i seks år og snakker flytende engelsk. Hun var godt oppdatert på kulturlivet i Europa og mente at Berlin og Tyskland var spesielt interessant for tiden. Hun spurte meg om kulturlivet i Norge, jeg måtte innrømme at jeg ikke var så oppdatert. Hun var tynn, blek, litt fjern og med briller og sjal, en riktig kunstner.
Jeg ble litt bedre kjent med Shukoori(bilde), han er tidligere sjefsredaktør i Kabul Times Daily. Han sluttet da Taliban kom til makten, og begynte å jobbe for Røde Kors, der var han i syv år. Nå jobber han for myndighetene i Kabul, samtidig som han har begynt å samle inn materiale til sin kommende bok om taliban, terrorisme, sett i det geopolitiske lys. Dette kan bli veldig interessant. Han vil påvise amerikanernes egentlige interesser i området.
Han sier at Saudi-Arabia er USAś lydige hund. USA gir millioner til Pakistan for støtte mot terrorisme, mens pengene går direkte til terroristene.
Han er en hyggelig mann, familiemann, far til seks barn. Han er preget at det harde livet i Afganistan og er litt nervøs. Det var godt å se hvordan han slappet av mer og mer etter som dagene gikk.
I vår skal det være valg i Afganistan. Barach Obama har gitt løfter om at Afganistan skal tas på alvor. De er optimistiske i Afganistan nå, de legger seg litt i Obamaś armer, vel vitende om at det ikke har noe å si hvem som vinner valget, hvis ikke USA tar grep og stopper Pakistanns støtte til Taliban.
Det var ganske seint da vi kom frem til hotellet, Shukoori, Awais, Satya Paul og meg delte middag. Jeg må innrømme at jeg var litt irritert for endelig hadde jeg en sjanse til å bestille meg kinamat og så insisterte Satya Paul på at vi skulle dele. At jeg bestiller saus og han ris. De andre ville også dele så jeg måtte gi meg.
Det ble til slutt et herremåltid og en vanvittig mix av ulike matretter, trøtte og mette gikk vi hver til vårt.
