Fra Chennai til Sevagram skulle jeg reise med GT-Express, andre klasse AC aircondition.
Det var rene luksusen...bare to senger i høyden, vi fikk utlevert to sett rene laken, pute og teppe. Toalettene var rene og det var både såpe og toalettpapir der.
Det var fiffen og forretningsfolk som reiste denne klassen.
Midt på dagen første mars ankom jeg Sevagram frisk og uthvilt. To gutter sto på utsiden med Anja skilt. Etter litt om og men ble jeg kjørt i en otto til Gandhigram Institutt in Ghandian studies eller på hindi Vidchar Parishard.
Jeg ble vist til rom nr.11, og ei dame ledet meg inn til et annet rom hvor lunsjen var servert, hun snakket bare hindi. Det var dekket på for to. Hun gikk og det ble helt stille.
Jeg satte meg ned og ventet, trodde kanskje at Satya Paul ville dukke. Ti minutt, et kvarter og ingen kom. Det var helt stille.
Jeg var sulten så jeg begynte å spise. Det var servert rå tomater, agurker og en rødlilla type gulrot som de dyrker her. Det var ris, dal, kokte grønnsaker og chappathi.
Etter lunsj gikk jeg og utforsket området. Det var fremdeles helt stille og ingen mennesker var å se. Sola skinte og gresset var helt uttørret.
Jeg gikk bak et kontorbygg, der lå haugevis med tørre bogenvilla blomster, rosa, orange og hvite. De knitret som om de var laget av silkepapir.
Plutselig hoppet det ei dame frem, hun virket irritert og veivet voldsomt med armene at jeg skulle komme med en gang.
Midt ute på den uttørrede plenen sto Satya Paul, han så ut som et stort spørsmåltegn.
Jeg gav ham en god klem og forklaring og vi gikk for at han skulle spise sin halvdel av maten.
Satya Paul er "managing trustee" i "Serva Seva Sang". Det tok lang tid før jeg forsto hva det innebar. "Serva Seva Sang" er en paraplyorganisajon som eier alle Gandhi institusjonene i India, og det er ikke få. Universiteter, sykehus, forskningsinstitutter, ashramer og museer. Satya Paul er lederen i styregruppen som består av syv medlemmer.
Nå var de inne i fem dager med diskusjoner om budsjett og hva de skulle gjøre med de ulike institusjonene, hvordan de skulle generere intekter osv.
med andre ord så så jeg ikke så mye til ham da jeg var i Sevagram. Istedet ordnet han ulike folk til å guide meg.
Etter lunsj ble jeg kjørt avgårde med en taxisjåfør.
Første stopp var Vinoba Bhaves ashram. Det er en ashram for bare kvinner. Vinoba var Gandhis første disippel og han som videreførte arven hans etter Gandhi ble drept. Vinoba vandret rundt i India fra nord til sør og øst til vest. Overalt hvor han var ba han om å få overskuddsland til å gi til de fattige. I løpet av årene gav han 4 millioner acre(samme som mål) til fattige. På ashramen snakket jeg med ei dame som fulgte med ham og gikk med ham i 13 år. Hun noterte ned det sa, og nå er det laget en biografi om ham. (Bilde)
Vinoba var også svært opptatt av kvinnekamp. Han mente at kvinner har mer envne til å elske og å "ernære" sine omgivelser enn menn, derfor må kvinner inn i ledelsen. Derfor opprettet han en ashram bare for kvinner.
Han var også svært opptatt av filosofi og religion, han mente at alle religionene hadde en forbindelse med hverandre. Det var en indianisert Jesusfigur i tre på i ashramen hvor Jesus spiller fløyte. Det var en fin figur, kjekt å se Jesus slik og ikke hengende blødende på et kors.
Vinoba døde i 1982 og idag bor det 25 kvinner i ashramen.
Etterpå bar det videre til Mahatma Gandhis ashram...
Det var rene luksusen...bare to senger i høyden, vi fikk utlevert to sett rene laken, pute og teppe. Toalettene var rene og det var både såpe og toalettpapir der.
Det var fiffen og forretningsfolk som reiste denne klassen.
Midt på dagen første mars ankom jeg Sevagram frisk og uthvilt. To gutter sto på utsiden med Anja skilt. Etter litt om og men ble jeg kjørt i en otto til Gandhigram Institutt in Ghandian studies eller på hindi Vidchar Parishard.
Jeg ble vist til rom nr.11, og ei dame ledet meg inn til et annet rom hvor lunsjen var servert, hun snakket bare hindi. Det var dekket på for to. Hun gikk og det ble helt stille.
Jeg satte meg ned og ventet, trodde kanskje at Satya Paul ville dukke. Ti minutt, et kvarter og ingen kom. Det var helt stille.
Jeg var sulten så jeg begynte å spise. Det var servert rå tomater, agurker og en rødlilla type gulrot som de dyrker her. Det var ris, dal, kokte grønnsaker og chappathi.
Etter lunsj gikk jeg og utforsket området. Det var fremdeles helt stille og ingen mennesker var å se. Sola skinte og gresset var helt uttørret.
Jeg gikk bak et kontorbygg, der lå haugevis med tørre bogenvilla blomster, rosa, orange og hvite. De knitret som om de var laget av silkepapir.
Plutselig hoppet det ei dame frem, hun virket irritert og veivet voldsomt med armene at jeg skulle komme med en gang.
Midt ute på den uttørrede plenen sto Satya Paul, han så ut som et stort spørsmåltegn.
Jeg gav ham en god klem og forklaring og vi gikk for at han skulle spise sin halvdel av maten.
Satya Paul er "managing trustee" i "Serva Seva Sang". Det tok lang tid før jeg forsto hva det innebar. "Serva Seva Sang" er en paraplyorganisajon som eier alle Gandhi institusjonene i India, og det er ikke få. Universiteter, sykehus, forskningsinstitutter, ashramer og museer. Satya Paul er lederen i styregruppen som består av syv medlemmer.
Nå var de inne i fem dager med diskusjoner om budsjett og hva de skulle gjøre med de ulike institusjonene, hvordan de skulle generere intekter osv.
med andre ord så så jeg ikke så mye til ham da jeg var i Sevagram. Istedet ordnet han ulike folk til å guide meg.
Etter lunsj ble jeg kjørt avgårde med en taxisjåfør.
Første stopp var Vinoba Bhaves ashram. Det er en ashram for bare kvinner. Vinoba var Gandhis første disippel og han som videreførte arven hans etter Gandhi ble drept. Vinoba vandret rundt i India fra nord til sør og øst til vest. Overalt hvor han var ba han om å få overskuddsland til å gi til de fattige. I løpet av årene gav han 4 millioner acre(samme som mål) til fattige. På ashramen snakket jeg med ei dame som fulgte med ham og gikk med ham i 13 år. Hun noterte ned det sa, og nå er det laget en biografi om ham. (Bilde)
Vinoba var også svært opptatt av kvinnekamp. Han mente at kvinner har mer envne til å elske og å "ernære" sine omgivelser enn menn, derfor må kvinner inn i ledelsen. Derfor opprettet han en ashram bare for kvinner.
Han var også svært opptatt av filosofi og religion, han mente at alle religionene hadde en forbindelse med hverandre. Det var en indianisert Jesusfigur i tre på i ashramen hvor Jesus spiller fløyte. Det var en fin figur, kjekt å se Jesus slik og ikke hengende blødende på et kors.
Vinoba døde i 1982 og idag bor det 25 kvinner i ashramen.
Etterpå bar det videre til Mahatma Gandhis ashram...
