torsdag 5. mars 2009

Skoleavslutning i Kerala.


Det var en tre timers kjøretur til Montfort skolen og etter lunsj dro vi av gårde. Alle faderene utenom Ignetius var med, i tillegg var Jeff og jeg med.

Vi ble ønsket velkommen med en kjempegod lunsj. For første gang siden jeg forlot Norge fikk jeg servert fisk, den var nydelig, med curry saus.

Fader Abraham viste meg rundt mens de andre hvilte. For inntil fem måneder siden arbeidet han på skolen og han synes at det var godt å være tilbake en tur.

Han pleide å huske navnene til alle elevene, hvor de bor og foreldrenes navn. Nå var han litt rusten men han imponerte meg med å huske navnene på ni av ti elever vi snakket med. Elevene var glad for å se ham igjen og de var nysgjerrig på meg. De lurte på hvilke grønnsaker vi hadde i Norge og hva vi levde av.

I tillegg til skole driver de hostel for 150 gutter og 60 jenter. De har fire egne skolebusser som henter og bringer elever hver dag. Skolen et ganske ny, 15 år gammel og de driver fremdeles å arbeider på den.

Skolegården er full av blomster av alle slag. De står overdådig rundt i bed og blomsterkrukker.
Munkene mener at barna trenger skjønne omgivelser for å bli harmoniske og kunne ta til seg kunnskap.
Alle blomstene får stå i fred, ingen barn ødelegger dem.

I dag er det års-avsluttning med dans og sang. De beste elevene får sine utmerkelser.

Siden jeg er med alle disse faderene som er æresgjester, ble også jeg æresgjest og fikk utlevert en gul overdimensjonert sløyfe og en rød rose. Vi fikk orkesterplass til forestillingen. Først ut var skolekorpset, de imponerte med en flott oppvisning.

Æresgjest var Sir Francis George, han er minister i Kerala. En skuespiller, Krishna var også æresgjest og holdt en tale på malayalam som er språket for Kerala og jeg forsto ingenting. Han er en helt fra keralafilmer.

Det var dans og musikk og de hadde flotte kostymer, både tradisjonell musikk og moderne, rektor hadde en års-oppsummering, den var gjort ferdig på dvd og det var lagt til musikk og bilder. Veldig imponerende av rektor Abraham.

De tre beste elevene i hver avsluttende klasse, fikk pokaler, stipender og faktisk pengepremier.
Rektor sa de slik: "Be a fruitful citizen of tomorrow in a comlpetetive world"
Konkurransementaliteten har virkelig tatt grepet om India.

Siden gjennomsnittsalderen på oss fem fra hospicet var 68 år, 338 år tilsammen og ikke er noen ungdommer lenger var det best å komme seg hjem i anstendig tid.

Vi trakk oss rolig ut midt i forestillingen og dro tilbake til Dindigul etter nok et godt måltid.