SAF-konferanse.

Det var sikkert 300 folk i salen, og det var flott pyntet med blomster. Jeg fikk beskjed om å sette meg på første rad ved siden av ei 90 år gammel dame. 90 år er veldig gammelt i India og hun kunne knapt gå, men hun var klinkende klar i hodet. Hun var en frigjøringshelt fra 1947.

Panelet, de viktigste gjestene, ble ropt opp, og de fikk blomsterkranser og sløyfer. Jeg pustet lettet ut da jeg ikke ble ropt opp denne gang.
Så var det en nesten endeløs rekke av mennesker som skulle få utmerkelser . 200 mennesker fikk plakett og sjal for innsatsen på mange forskjellige områder, det var alt fra leger, frigjøringshelter, advokater og sosialaktivister. De gikk en og en opp på scenen, hvor de fikk blomsterkrans rundt halsen og det overgies en plakett og akkurat når den overgies og begge holder tak i den, taes et bilde. Dette var utrolig kjedelig og tok to og en halv time. Jeg ble ropt opp på scenen og fikk et sjal og en invitasjon til Orissa fra danserne derfra.

Så ble det overgikk en inngravert gratulasjonsplate...(det er helt sikkert et norsk navn på dette, men jeg klarer ikke å få det frem) fra de pakistanske advokatene til Kanpur advokatforenings 114 årsfeiring. Satya Paul orienterte om den nye sør asiatiske advokatforeningen "South Asia Bar Council", og det var applaus og god stemning.

Endelig skulle Wigneswaran holde foredrag om situasjonen på Sri-Lanka. Det var en veldig interessant tale, men folk var urolige. Etter to og en halv time var folk klar til å røre litt på seg. Og en annen ting med slike konferanser er språkproblemer. De fleste snakket hindi her og det gjorde at vi som ikke snakket hindi hadde vanskeligheter med å følge med. Og motsatt, når en person som Wigneswaran snakker om kompliserte problemstillinger på avansert engelsk, er det mange av de hinditalende som faller ut.

Wigneswaran kunne bla fortelle at det var tamiler på Sri-Lanka lenge før buddhismen og singaleserne. Dette har forskere vist gjennom utgravinger hvor de har funnet hinduistiske religiøse symboler fra meget gammel tid. Det var bare en liten gruppe tamiler som ble tatt med fra India som arbeidskraft av engelskmennene. Han hadde veldig mye interessant å fortelle, som kan utdype og nyansere forståelsen for situasjonen på Sri-Lanka. Jeg har bedt om en kopi av talen hans, den fortjener å ble oversatt i sin helhet.

Tide rant og jeg slapp å holde tale. Etterpå fikk jeg vite at Satya Paul hadde fortalt dem at jeg ikke var noen stor taler. Til sist var det et kulturelt program med Dr.Kajal`s dansegruppe. De viste mange tradisjonelle danser. Det helt siste innslaget var en vannvittig påfugldans gjort av danseren fra Orissa. Utrolig bra.

Vi dro med buss til servants of the people society, hvor middagserveringen var. Vi fikk buffet i en hage, som var flott pyntet med lys, og i enden var en liten scene. Etterhvert kom flere og proklamerte dikt, og den pakistanske sangerinnen, Kulsoom sang. Hun hadde en nydelig stemme og hun så endelig lykkelig ut når hun sang.