Forberedelser til fest.

Midt på dagen var det endelig frokost, eller brunsj. Suman hadde laget deilige chappati og grønnsaker, og vi fikk curd. Vi satt sammen og spiste.
Etter maten satt vi under neemtreet og jentene viste bilder fra Mohan`s bryllup. Han var staselig kledd. I kremgul dress med bredt rødt magebelte og hatt/turban med "stjert". Suman var kledd i en rød, glitrende sari og hadde flotte smykker. Begge hadde manga(henna) på hendene. I Rajastan er det tradisjon at også brudgommen har manga.

Men brudgommen så ikke glad ut. Det var en sint, ung mann, som giftet seg med ei jente han aldri hadde møtt før. Heldigvis har alt gått bra etter bryllupet, da han skjønte hvor flott jente han hadde giftet seg med.

Jentene jobbet hele tiden, hente ved, lage mat, feie over plassen, fore dyrene, ta oppvasken......

Traktoren kom tilbake, nå hadde den med seg telt, tepper og en del stoler som de hadde fått leidd av kongen. Mohan`s yngre onkel kom med en flokk med geiter. Det krydde av geiter på plassen. Da han gikk ble en av familiens to geiter med flokken i forvirringen. Det var sår breking fra den etterlatte geita. Fra utsiden var det svar, og straks etter sto ei hvit forvirret geit ved porten.

Mennene begynte å sette opp teltet, og gjestene begynte å komme. Først kom onkel Onkar med familie..noen av Mohan`s søstre med familie...og så flere og flere. Jeg hadde full jobb med å presentere meg selv og å prøve å huske navn.

Det utviklet seg til et riktig tysværparty. Damene satt på tepper utenfor huset i flotte, glitrende sarier og fulle av smykker, øredobber, neseringer, fotringer og ankelringer. De gamle damene hadde tunge, tykke ringer av sølv rundt anklene.

Damene var travelt opptatt med å sladre, betrakte hverandres gull og glitter, og å tegne på manga på hendene. De har kjøpt inn små tuber av henna og lager fine mønstre i mange forskjellige design. Inne i håndflaten, på innsiden av armen og på utsiden av håndflaten. Fingertuppene farger de helt røde. Også tærne og undersiden av føttene skal være røde, så noen damer lå med beina i været til tørk. Manga er en viktig del av festantrekket, det varer i to, tre uker før det ble vasket vekk.

Mennene ville også snakke med meg. De satt på plaststoler på plassen. Jeg havnet i dårlig selskap, to middelaldrende menn bydde meg på sigarett. Jeg sa jeg hadde sluttet for to år siden. De begynte å si..om jeg ikke turde. Indiske damer røyker ikke, de ville nok teste ei vestlig dame. Jeg tok sigaretten og røykte. Det svimlet i hode, og ga vond smak i munnen....heldigvis. Hva gjør man ikke for likestillingen. Mohan kom forundret bort, han sa at jeg ikke burde ta en sigarett til hvis jeg ville at damene skulle fortsette å snakke med meg...

Jeg hadde en skikkelig diskusjon med disse mennene. De mente at 18 år for jente, og 21 år for gutt var en fin alder å gifte seg. Da har de allerede produsert tre barn før de er 30. Jeg mente at det var da en merkelig logikk i disse befolkningseksplosjonstider. Etter knallhard diskusjon og litt kompromisser ble vi tilslutt enig om at 24 år for jente og 27 år for gutt var bedre. Da har jentene fått noe utdannelse og arbeidserfaring, og er mye bedre rustet til å klare seg dersom noe skulle skje med mannen, men hvorfor mannen alltid må være eldre er fortsatt en gåte for meg.

Det var satt opp noen store høyttalere, og utenfor porten sto et dieselaggregat som skulle drive anlegget og noen lyskastere. Det kom en brahmin og hadde pooja for onkel Onkar og kona, og vi gikk i en slags prosesjon for å hente vannet ifra Ganges som de hadde tatt med i en vannkanne.

Vi hadde et måltid mat, og mennene begynte å samle seg i teltet og de begynte å synge og spille på forskjellige instrumenter.
Jeg gikk ut på markene på do. Det var overskyet og teltet var som en øy av lys og musikk i mørket.

Senger var satt ut for som var unge, gamle eller rett og slett trøtte. Jeg var trøtt og full av inntrykk, skulle bare slappe av litt zzzzzz.