Fest

Klokken tre om natten ble jeg vekket av en av de gamle tantene. Jeg måtte komme og være med på festen.

Mange hadde sovnet, noen hadde gått hjem, men den harde kjernen holdt det gående. Menn, kvinner og barn var mikset nå. De sang rytmiske og visstnok spirituelle sanger. For meg minnet det mest om vill sigøynermusikk. Dansen var vill også. De gikk ut på dansegulvet, eller midt ut på teppene og danset fritt etter vill rytmer. Dette var helt annerledes enn den klassiske, indiske, gjennomkontrollerte dansen hvor de kan bare løfte en fot om gangen.

Jeg fikk beskjed om at det var helt nødvendig at jeg gikk ut på dansegulvet også. Først ville jeg observere litt, to jenter i 8-9 års alderen slo seg løs, makan til rytmesans. Jeg fikk litt prestasjonsangst og tenkte at jeg kanskje kunne prøve et av instrumentene istedet. To metallstenger med ringer på. Disse skulle klemmes sammen slik at vi fikk en ringelyd.

Instrumentet måtte vente, jeg ble dratt opp og rundt på dansegulvet. En veldig energisk dans, jeg kjente at jeg var stiv i hoftene. Flere damer kom opp og viste, de ga meg et oransje skjerf, for økt effekt, tror jeg, når jeg svingte raskere og raskere rundt. Det var noe tidløst, villt og primitivt over det hele..og jeg skjønte at det var helt nødvendig at jeg danset også, vise at jeg var en av dem.

Etterhvert begynte det å lysne i øst. I femtiden begynte de rolig å pakke sammen.

Mikrofonen var fremdeles koblet på, og 8-10 damer satt seg rundt og begynte å synge. Det traff meg rett i hjertet. De sang vers etter vers. Jeg fikk vite at sangene handlet om hverdagslivets harde realiteter og strev. Og så ber de Gud om at det skal gå bra imorgen også. Mohans mor har nettopp hatt en operasjon, det blir det også synget om, og de ber om at hun skal bli frisk igjen. Det er noe dypt rørende med denne ydmykheten og tilliten til Gud.

Vi legger oss til å sove til sola står opp. Noen rydder. Sengen min står ved siden av huset mot markene.
Jeg våknet av at en flokk med grønne papegøyer fløy gjennom tunet og landet i treet ved siden av senga mi. Det var litt som et eventyr, så mange fugler, akkurat i det sola står opp. Det var andre fugler der også, noen knallgule spurver, vanlige gråspurver, en grønn meisaktig fulg, diverse svarte og hvite...De for gjennom tunet for liksom å si at det er på tide å stå opp.