Baba Amte.

Det er en tretimers tur til Anandwan som ligger like ved Warora by. Vi ble satt av i et veikryss og begynte å gå, Satya Paul fortalte historien om Baba Amte.

Baba Amte var en rikmannssønn, han gikk i fine dresser, kjørte rundt i sportsbil med tigerskinnssetetrekk og levde et sorgløst jet-set liv. ...til han reiste på togtur i Maharashtra. En ung kvinne og mannen hennes ble herstet med av engelske soldater. Han forsvarte kvinnen og soldatene skambanket ham. Han ble ille banket opp og ble kastet bevissløs av toget i Warora. To-tre dager etter var han kommet til bevissthet og giftet seg med Taj full av bandasjer etter brudd både her og der. (bilde: Satya Paul, meg og Awinash Sahte, plakat på veggen Baba Amte)

Det er kort vei til Sevagram og han ble kjent med Gandhi og veldig opptatt av hans lære.

En natt det øsregnet fant Baba Amte en bylt i vegkanten. Det var en spedalsk. Den spedalske lå der og hadde tydelig vondt. Baba Amte ble redd for å bli smittet og dro hjem til sin kone og han hadde store kvaler. Han tenkte, "der det er redsel, der finnes ikke Gud". Inni meg er redsel ... Han bestemte seg for å utfordre redselen sin og overtalte kona til å la ham ta den spedalske med hjem.

Han så gjorde og stelte for ham. Etterhvert tok han flere spedalske med hjem, naboene reagerte på smittefaren og han ble bedt om å flytte dem. Myndighetene gav han et stykke land ute i skogen. Anandwan betyr, lykkeskogen eller forest of joy.

Baba Amte gav opp arv og advokatpraksis og begynte å leve av og selge hva de kunne produsere i skogen. Den store jobben begynte, med å redde spedalse pasienter, rydde land og utvikle landsbyen.

På slutten av 1800 tallet klarte norske (bergenske) Hansen å identifisere Lepra basillen, men det fantes ingen kur. Spedalske var ingen interessant gruppe å forske på, ikke slik som hjerte og-karsyke, som virkelig er høystatus. Baba Amte ville har opplæring som lege for å hjelpe pasientene bedre. Han var oppgitt av at det var så lite interesse for disse pasientene, derfor injekterte han sykdommen på seg selv.

Da fikk sykdommen oppmerksomhet og det ble etterhvert laget en kur. Baba Amte er den første som har fått FN`s høyeste utmerkelse for leger uten å være utdannet lege.

Baba Amte var veldig opptatt av verdigheten til disse pasientene. Etter at de ble friske ble de trent opp til å gjøre ulige håndverk, selv om de mangler fingrer, tær, en arm eller føtter er det alltid en eller annen arbeidsoppgave man kan utføre.

Idag er Anandwan en landsby hvor det bor 3500 mennesker. Spedalskhet er nå kurerbart og færre og færre pasienter kommer inn. Andre pasientgrupper kommer inn nå, blinde, døve og døvstumme.

Ifjor døde Baba Amte, 88 år gammel, kona Sadhana Taj er 83 år og lever ennå. Eldstesønn Dr.Vikas er den nye lederen.

I Anandwan er de selvforsynt med alle de nødvendigen dagligvarene utenom salt og bensin. De følger læren til Gandhi om å produsere varene lokalt i landsbyen.

Vi gikk en lang gate til vi kom inn i senter av landsbyen.