Kvinnemøte.

Lørdagen arrangerte Serva Seva Sangh et kvinnemøte. Tema var, hva skal til for at kvinner skal engasjere seg mer i organisasjonsarbeidet. Damer, og noen menn, fra hele India kom, ca 15 stykker, mest sosialaktivister, men også en forfatter. Temaet var kjempeinteressant. Introduksjonsrunden gikk på å fortelle: hva har jeg gjort for å fremme likestilling, personlige utfordringer man har vært utsatt for. Dessverre snakket alle på hindi, (det var antagelig ingen fra de fire sørligeste statene, der snakker de ikke hindi) så jeg fikk ikke så mye ut av det. Det merkelige var at de få mennene som var der snakket dobbelt så lenge som kvinnene.....

I lunsjen snakket jeg med Shobha. Hun fortalte at hun hadde hatt en hard personlig kamp for å frigjøre seg. Hun spurte meg om jeg trodde hun var gift? Nå var det ingen ytre tegn på henne, som kunne fortelle at hun var gift. Ringer, smykker, merke mellom øynene eller det røde pulveret gifte kvinner har i midskillen i pannen. Hun har fremdeles kamper med mannen sin. Han liker blant annet ikke at hun har venner av motsatt kjønn.

Etter lunsj hadde vi en times lunsjlur, Shobha tok meg til gjestehuset. Og så skulle møtet fortsette, Shobha skulle oversette for meg.

Først var det diskusjon om det var behov for en egen kvinnekomite eller ikke. Forfatteren mente det ikke var nøvendig, hun mente også at kvinner ikke burde gå i bukser. Likestillingen burde ikke endre kvinners klær...? Det ble sagt at kvinner blir holdt tilbake, spesielt i muslimske miljøer og lave kaster. ..og vi må nå ut til alle, og jobbe hardt for det, og etterhvert blir det ikke lenger behov for egen kvinnekomite. Menns oppførsel forandres veldig sakte. Gandhis lære må ut... Det var vanskelig å følge når jeg fikk oversatt bare en og annen setning, i tillegg syntes jeg det var en hel del selvfølgeligheter.

Jeg fant det hele lite stimulerende og gikk til Serva Seva Sanghs hovedkvarter og fortsatte skrivingen der. For to år siden, da Satya Paul overtok som trustee brukte de kun gammeldagse skrivemaskiner. Nå har de fått inn både computer og fax. Men skrivemaskinene er fremdeles i bruk. Det er litt betegnenede for organisasjonen.
(bilde: Satya Pauls kontor)