Tidlig neste morgen skulle vi alle sammen til Ganges for å være med på å rense elven. Jeg forsov meg og bussen dro avgårde rett foran nesen på meg.
Det var en litt rar konferanse, etter elvejobben hadde vi fri til klokken 5 om ettermiddagen.
(bilde, f.v.Azone fra Nagaland, Noor fra Baloshistan og tre fra Kanpur bar ass.)
En gruppe advokater fra India, Pakistan, Sri Lanka og over telefon Nepal, ville starte en sør asiatisk advokat forening, for å styrke menneskerettighetene og det juridiske systemet i regionen.
Jeg hadde mer besjedne, planer og ville kjøpe dorull og sjekke mailen min. Naushad fra Kanpurs avdeling av “Servants of the People”(de har 17 lokale avdelinger rundt om i nord-india)), skulle kjøre meg.
Jeg satte meg overskrevs på motorsykkelen og fikk sterke protester fra Naushad. Det var ikke sosialt akseptabelt at ei jente satt slik, jeg måtte sitte sidelengs. Han fortalte at dette kunne gå hardt ut over ryktet hans. Kan jo prøve å sitte sidelengs tenkte jeg, det var jo trist om gutten skulle bli mobbet.
Jeg satte meg sidelengs og vaglet, og prøvde å finne balansen. Det føltes veldig usikkert og jeg tok tak rundt livet hans. Da var det... nei, nei, nei igjen. Hva ville folk tro hvis jeg holdt rundt ham på den måten. Så, jeg måtte holde meg fast i sykkelen..og han måtte love å kjøre veldig forsiktig.
Han kjørte veldig forsiktig, får håpe at han ikke blir mobbet for kjerringkjøring nå..hehe. Vi kom til en veldig fancy internettklubb hvor man måtte være medlem. Jeg fikk låne hans ID, og koste meg en time med raskt nettverk og nye maskiner.
Da jeg skulle transporteres tilbake, kom han med en bil.
Jeg ble kjørt til lunsjhallen, der satt Satya Paul med alle døtrene sine. Dr.Kajal fra Bangladesh, en meget spesiell dame i førtiårene. I Bangladesh har hun vært filmstjerne, og hun er levende opptatt av dans. Nå underviser hun og danser selv også. Satya Paul hjelper henne med oppdrag, og de har blant annet vært i Pakistan... men det er en annen historie.
Vi har Azone fra Nagaland, Nagaland er en indisk stat rett ved grensen til Burma. Hun ser ut som en indianer. Azone har bodd hos Satya Paul i 4-5 år mens hun studerte til å bli advokat. Akiwi er også fra Nagaland. Vi har Tetra fra Kerala, hun er en klassisk danser. Og til slutt har vi Shabnam, hun er en sosial aktivist og har nettopp fått en nasjonal pris for sitt arbeid for kvinnerettigheter og fredsarbeid. Nå har hun fått et stipend til å ta doktorgrad og skal være i Singapore i 4 år.
Jeg anser meg mer som en venn av Satya Paul, enn datter, for jeg har allerede en flott pappe, men det passet seg liksom ikke helt å si...så jeg fikk plutselig masse søstre. Det var litt rart å se. Disse voksne damene ....alle ville være datter nummer en.
Jeg hadde ikke gjort ferdig talen til kvelden så jeg ville tilbake til hotellet. Men, så forsvant sjåføren, og Kanpurs Bar Assosiasjon`s gutteklubben grei kom, de ville holde meg med selskap. Dissse karene var litt overspent når det gjelder vestlige jenter, og de var skikkelig på flørteren. Etter veldig mye om og men fikk jeg overtalt dem til å kjøre meg til hotellet.
Endelig fikk jeg dusjet og kladdet sammen en liten tale før kveldens happening skulle begynne.
Avisene i Kanpur hadde gjort stort nummer av at nordmenn liker indisk mat og kultur, og bilde av meg hadde vært i alle avisene. Jeg var blitt kjendis, alle i Kanpur visste hvem jeg var, Ananya Askeland fra Norge. Antagelig halvt indisk. En mann ringte og ville møte meg, han var blitt sjarmert over dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar