Den 14 juni var det start på konferansen og vi skulle leie bil for å hente tidligere Chief Justice C.V.Wignesvaran på flyplassen i Lucknow, før vi kjørte videre mot Kanpur. En høy mann med briller og skjegg kom ut med en enorm koffert. Han fikk en varm velkomst, med blomsterkrans rundt halsen..og bilder som måtte tas..før vi fikk han med inn i bilen.
Wignes var en veldig hyggelig mann og vi fikk en innføring i situasjonen på Sri Lanka.
Øst på Sri Lanka har det funnet sted noe lignende en massakre. 20 000 mennesker er døde. Unge menn tas ut for å forhøres, men kommer ikke tilbake. Sannsynligvis blir de drept. Den singalesiske regjering og millitæret nekter internasjonal innblanding.
Forholdene i leirene er forferdelige, elendige sanitærforhold. Syke og skadde mennesker får ikke hjelp. De må stå i timevis for å få litt ris og vann.
Wignes er leder av gruppen som skal nominere og rekruttere høyesterettsdommere.
Men gruppen blir på mange måter sabotert av den singalesiske regjeringen. Det blir gitt ulike grunner til det. Den og den mangler troverdighet pga det og der..og det hele blir halt ut i tid.
Stemningen i regjeringer er, at nå har de vunnet krigen, hvorfor skal de gi noen rettigheter til tamilene nå?
Ifølge Wignes er det ikke et fungerende rettsvesen i Sri Lanka.
Vi ble innlosjert på hotell Vijay Villa og kjørt videre til lunsj på “Servants of the Peoples” hovedkvarter i Kanpur. Det krydde av folk og alle skulle hilse på. Nå presenterer jeg meg som en sosial aktivist, det kan bety så mangt. Folk lurte på om jeg var advokat. Jeg sliter litt med å definere meg selv. Satya Paul presenterer meg som en “follower of Krishnamurthi and a student of Gandhian institutions”. Kanskje jeg skal bruke den heller?
Konferansen skulle begynne klokken seks om kvelden og vi ble busset til et tredje sted. Lokalet var flott pyntet og litt over hundre mennesker var til stede.
Som alltid ved slike anledninger måtte hovedgjestene tenne ei oljelampe med veker i alle himmelretninger.
Og så begynte de å presentere panelet. Lederen av advokatforeningen Bar Supreme Court, Krisnamani, lederen av den pakistanske delegasjonen, Rana, tidligere sjefsjustice på Sri Lanka, Wignes, lederen fra Kanpur Bar forening og Noor fra Balushstan i Pakistan. Da Balushstan ble nevnt kom det kraftige protester fra Rana. Ifølge ham skulle ikke Balushstan nevnes. Balushstan vil skille seg fra Pakistan og det er et følsomt tema i den pakistanske delegasjonen. Satya Paul ble ropt opp.
Tilslutt ropte de opp meg, utsending fra Norge, og jeg fikk krans og sløyfe og måtte sitte oppe på podiet.
Det ble holdt en del taler, flest på hindi, og tilslutt var det et kulturelt program. Dr.Kajal med dansegruppa si, en klassisk sanger og dansere fra Orissa og Kerala.
Under det kulturelle programmet kom en fyr og sa at pressen ville snakke med meg. Jeg ble litt satt ut og lurte på hvordan jeg skulle komme meg ut av dette.
På presserommet var det seks syv journalister med kamera og masse spørsmål. Først fortalte jeg at jeg ikke var advokat, men sosial aktivist slik at jeg slapp juridiske spørsmål. De lurte på hva jeg syntes om India, om hvordan forholdet mellom Norge og India kunne forbedres.
Jeg fortalte som sant er, at indisk mat, kultur og klær er veldig populært i Norge for tiden. For å forbedre forholdet mellom norge og India foreslo jeg mer handel og turisme. Vi har lenge hatt sterke handelsforhold til Kina, men nå er det på tide at India kommer sterkere inn i bilde mente jeg.
Så kom det noen juridiske spørsmål likevel og jeg måtte innrømme at jeg ikke hadde lest eneste bok om det juridiske systemet i India. Da slapp de meg, følte meg litt halvdum...men men.
Wignes hadde også blitt intervjuet og han lurte på hvilke spørsmål jeg hadde fått. Han var i en helt annen situasjon, han er en høyt profilert tamil fra Sri Lanka og ordene hans kan få politiske konsekvenser.
Jeg satt ved siden av Noor Jahan, fra Balochistan i Pakistan. Vi fikk beskjed om å forberede et “paper” til dagen etter. Jeg skjønte at vi skulle holde taler. Jeg var veldig bekymret over dette, mens Noor mente at det var jo derfor vi er her, for å uttrykke oss og få frem våre synspunkter. Personlig var jeg der helst for å lære.. mente jeg. Hun fortsatte med at jeg måtte fortelle om norges utviklede rettsystem, som er uten korrupsjon, og om kvinnerettighetene våre...hun hadde igrunnen rett, men jeg har sånn sceneskrekk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar