Badrinath

Badrinath er et av hinduenes mest hellige steder. Det ligger på mer enn 3000 meters høyde og er omgitt av høye majestetiske fjell. Neelkantha Peak er det høyeste på ca 6 600 meter. Herfra er det bare noen kilometer til Kina.

Fra taket inne i en grotte her starter elven Saraswati, ingen har hittil kunne forklare hvor vannet kommer fra, for det er ikke noe is på fjellet her..? Etter noen få hundre meter går Saraswati over til å bli elven Alaknanada. Alaknanda møter senere Bhagirathi og blir Ganges.

Her oppe er en stor landsby, den er bebodd fra ca 1 mai til oktober. Da trekker landsbyboerne ned i dalene for det blir gjerne 3 meter snø om vinteren. Om sommeren lever de stort sett av turisme, og damene strikker luer og skjerf til forfrosne sør-indere.

Vi tok en kopp te i den siste teshoppen før Kina og møtte en gjeng fra Maharashtra. Det var 3-4 grader og regn i luften. Jeg var kledd i ullgenser og regnjakke, flere av dem gikk i sandaler og de hadde tynne klær. De hadde aldri opplevd før at det kunne være så kaldt. I resten av India gjelder det å holde ut heten på denne tiden av året, så dette var en helt ny opplevelse for dem. De var blide og fornøyde likevel , drakk te og koste seg. De sa at de likte å ha det kaldt, men jeg tror nok at strikkedamene i Badrinath muligens kunne få noen nye kunder her.

Det er noen varme kilder i Badrinath og det blir sett på som hellig og rensende å ta et bad. Rett ovenfor det varme , dampende badet ligger tempelet. Ingen vet riktig hvor gammelt tempelet er, men det er henvisninger til det i vedaene, mange tusen år gamle skrifter. I perioden da Ashoka regjerte i India var det et buddhist tempel, de kastet idolene eller steinfigurene ut i elven som rant nedenfor den varme kilden. Der lå idolene på 16 meters dyp.

På 800 tallet kom det en ung prest fra Kerala. Han ble lovet å få lede tempelet dersom han klarte å få opp idolene. Ingen hadde tro på at det gikk an. Elven var iskald av brevannet, men han dukket ned og fikk opp figurene. Og fremdeles, den dag i dag, er det en prest fra Kerala som leder templet. Tempelet kalles “the Rawal”.

Etter å ha besøkt teshappa stilte vi oss i kø for å komme inn i tempelet. Der var det en glad og oppspilt stemning. Vi gikk og gikk, køen var omtrentlig en kilometer lang. Jeg foreslo at vi kunne vente til tidlig neste morgen, men det hadde Satya Paul prøvd før. Tempelet åpner klokken fire om morgenen og allerede klokken tre stiller folk seg i kø, så det var det ingen hjelp i. Vi sette skoene fra oss og stilte oss barføtt i kø. Jeg kjøpte en sukkersak og nøtteblanding for å ha noe å ofre. Køen gikk sakte men sikkert på fram.

Slitne, gamle og noen blåfrosne pilgrimer måtte nesten støttes i køen. For mange av pilgrimene er det store påkjenninger de må gå gjennom. De er kanskje ikke vant til å reise og er slitne etter å ha sittet i mange timer i overfylte busser. Kulden kommer som et sjokk og de har tynne klær, noen kommer barbeint.
Men de er faste i troen og de tror at de blir renset for synd. Og tro kan som kjent flytte fjell. Det er blitt rapportert om store forandringer hos hjemvendte pilgrimer.

Det var kveld, klokken var litt over åtte. Damen foran oss i køen begynte å synge og flere andre sang med. Langs køen var det butikker, toaletter og prester satt og holdt pujaer. Etter en time kom vi inn i tempelet, jeg begynte å bli ganske kald på beina. Vi gikk opp en trapp, folk fikk det travelt. Jeg ville hoppe opp og ringe i bjellen. Jeg klarte det ikke selv om folk gav meg plass, det ble litt feil i satsen. Satya Paul på 73 år klarte det nesten. Han fortalte at disse bjellene i templene er forløperen til dørringeklokken. Vi skal melde vår ankomst...

Det var et vakkert tempel, veldig fargerikt. Inne var det vakter som blåste i fløyte og husjet oss videre. Vi passerte en oppyntet idol eller steinfigur i stor fart, jeg gav offergaven. Presten slo posen i bordet og gav den tilbake. Steinfigurene er helt glatte og kan forestille akkurat hvilken gud pilgrimene ønsker, Shiva, Vishnu, Haneman, Gansesh, Kali...

Så var det å finne skoene, få noe mat i magen og ta kveld.
Det var fullmånenatt 7 juni.