Lucknow, hovedstaden i Uttar Pradesh.

Etter noen rolige dager i Dehli dro vi mot Kanpur for å delta på SAF-konferanse, (South Asian Fraternity), som skulle arrangeres av Kanpur bar assosiation. De hadde 114 års jubileum og er en advokat organisasjon med hele 13 000 medlemmer, 1000 er kvinner.
SAF, som mer eller mindre er Satya Paul..han er meget aktiv, hadde invitert tidligere Chief of Justice of Supremecourt fra Sri Lanka, Wignesvaran, og en stor delegasjon fra Pakistan. Dessverre var det bare 14 av pakistanerne som fikk visum og kunne komme. Det kom dansere fra Gujarat og Orissa, og advokater fra store deler av India.

Den 12 juni tok vi tog til Shahjahanpur hvor vi overnattet på et offentlig gjestehus. Neste morgen ble jeg sendt med tog til Lucknow, Satya Paul skulle delta i et møte.
På toget kom jeg i snakk med en hyggelig sikh. Han var fra Amritsar og var professor i computerscience. Det viste seg at han kjente Professor Chhina som hadde vist meg rundt i Amritsar da jeg var der i mars....verden blir mindre og mindre.

I Lucknow skulle jeg finne “Sarvoday Book Stall”, på spor 1, på togstasjonen. Etter ei lita stund kom en blid og sprudlende, middelaldrende mann og plukket meg opp, Ram Kishore. Vi kjørte til sentrum av Lucknow og gikk inn i en bygning og opp mange trapper. Tilslutt kom vi til kontoret til en kjent fysikkprofessor og sosialaktivist, Rajiv. Han var alle tiders og vi hadde en veldig fin prat.

Det var to andre karer der også.
Det viste seg at de var sosialister hele denne gjengen. Ikke i kommunistisk forstand, mer i sosialdemokratisk forstand. De var veldig interesserte i å vite hvordan det var i Norge. De mente at de skandinaviske landene var for sosialister som Jerusalem for de kristne.
Deres hovedanliggende var at ressursene må fordeles, de var ikke i utgangspunktet ute etter noen revolusjon.
Det var en fin dag med meningsfeller, og vi hadde en deilig lunsj med en kylling-briyani, som er en Lucknow spesialitet.

Utpå ettermiddagen var det kjølig nok til å våge seg utendørs, og jeg skulle få litt sightsing.

Lucknow ble grunnlagt på 1700 tallet av Muslimske småkonger. Småkongene hadde mange koner og flere hundre barn..!! De eldste og viktigste av etterkommerne ble konger og bygde seg slott. Vi besøkte det største mausoleet med moske og festlokale..Bara Imambara.(bilde, fra venstre:Sjåfør, Kishore, meg og ivrig sosialist/guide)

Bara Imambara var stort, veggene inne var lysegrønne og det var preget av manglende vedlikehold. I midten var et stort festlokale 18x35meter. Det var flere avlukker som viste faner og flagg. Et av avlukkene var det en kopi av Mekka(bilde). Den var laget for at også de fattigste muslimene kunne reise på pilgrimsferd. Det var store speil som reflekterte lys, inn og opp i lokalet.

På hver side av festsalen var det to store runde rom med lufting, og balkonger for de blyge kvinnene. Inne i veggene var det hemmelige ganger.

Så bar det videre til neste sted, jeg åpnet døre på bilen uten å se meg for, og så kom en otto og vrengte hele bildøra. Vi fikk klemt den igjen, men vi måtte holde på den slik at den ikke spratt opp igjen. Resten av sighsingen ble noe amputert.

Utpå kvelden ble jeg droppet hos Satya Pauls nevø og familie. Jeg ble skikkelig gjort stas på og flere slektninger hadde kommet for å hilse på utlendingen. Satya Paul kom utpå kvelden.