Tidlig neste morgen skulle vi dra tilbake til Dehli. På veien skulle vi stoppe ca et døgn i Varanasi.
Toget var forsinket fire timer så nesten hele dagen gikk til reising.
Hovedkvarteret til "Servants of the people" ligger i Varanasi og den nærmeste naboen er Krishnamurthi centeret med gjestehus og college mm. Vi ble tatt godt imot og spiste middag på hovedkvarteret. Stedet minnet meg om et litt nedslitt kloster og maten var god.
Før jeg reiste til India hadde jeg kommet med to ønsker, det ene var å se Ganges/Varanasi og det andre var Taj Mahal i Agra.
Etter middag bar det avgårde i en otto gjennom gatene i Varanasi. Det var en fargerik by med smale gater og enorm trafikk. Det luktet ikke brent eller aske selv om det er her alle avdode hinduer vil ha spredd asken sin. Vi gikk gjennom gatene videre og ned mot Ganges. Der var det akkurat begynt et rituale til ære for Ganges.
For første gang på lenge så jeg andre vesterlendinger. Det var rart å se dem. Jeg følte meg veldig vestlig da jeg så dem, som en av dem. Det var litt trist å erkjenne, at det er så store barriærer mellom øst og vest, til og med inni meg.
I forhold til Satya Paul er det motsatt, jeg føler meg mer lik ham enn de de fleste vestlige. Vi har felles interesser og er begge idealister, da har det ikke noe å si at vi er forskjellige i alder og kultur,
Showet var skikkelig spektakulært, teatralsk og til musikk. (Se bilde)
Etter showet var det enda en ting han ville vise meg i Varanasi. Det var Shivas tempel. Dette tempelet er et av de tolv helligste og viktigste hindutemplene.
Vi gikk gjennom smale gater eller smug på ca en meter, kan knapt kalles gater.
Inne i labyrinten av passasjer kom et sted vi måtte ta av sko og låse inn kamera og mob. Og så fikk vi utlevert en pakke til ofring, blomster, krydder og en eske søtsaker.
Vi fortsatte å gå i smugene. Det var masse fine butikker med klær og smykker og det var tilløp til kø mange steder.
Vi fortsatte til vi kom til en sikkerhetskontroll. Det var full sjekk. Flere steder hadde de stablet sandsekker hvor væpnede vakter lå og lurte. Etter enda to sikkerhetskontroller fikk vi vite at vi måtte ta en annen inngang fordi jeg er utlending.
Vi gikk og gikk gjennom nye kontroller. Tilslutt kom vi til køen ved inngangen.
Der sto vi ca 15 min, passasjen der var litt over en meter. Vi sto i kø der, folk ville passere begge veier og handle i butikkene langs passasjen. Midt opp i alt dette lå en hund og sov.
Vi var nesten kommet inn i tempelet da vi hørte et såret hyl. Noen hadde tråkket på og vekket hunden.
Inne i tempelet bar det ny sikkerhetskontroll. Det var stappfullt av folk. Vi gikk i kø til et rom hvor ofringen skulle foregå. Sinte folk kjeftet og skubbet, de ville visst ha oss gjennom så fort som mulig. De tok pakken og drysset pulver og diverse. Jeg fikk tilbake søtsakene og blomstene. "Go!!go!!" sa de.
Ute av den verste klyngen kunne vi snu oss tilbake og se tårnet til tempelet som er av rent gull.
Så returnerte vi til gjestehuset til Krishnamurthi foundation.
Toget var forsinket fire timer så nesten hele dagen gikk til reising.
Hovedkvarteret til "Servants of the people" ligger i Varanasi og den nærmeste naboen er Krishnamurthi centeret med gjestehus og college mm. Vi ble tatt godt imot og spiste middag på hovedkvarteret. Stedet minnet meg om et litt nedslitt kloster og maten var god.
Før jeg reiste til India hadde jeg kommet med to ønsker, det ene var å se Ganges/Varanasi og det andre var Taj Mahal i Agra.
Etter middag bar det avgårde i en otto gjennom gatene i Varanasi. Det var en fargerik by med smale gater og enorm trafikk. Det luktet ikke brent eller aske selv om det er her alle avdode hinduer vil ha spredd asken sin. Vi gikk gjennom gatene videre og ned mot Ganges. Der var det akkurat begynt et rituale til ære for Ganges.
For første gang på lenge så jeg andre vesterlendinger. Det var rart å se dem. Jeg følte meg veldig vestlig da jeg så dem, som en av dem. Det var litt trist å erkjenne, at det er så store barriærer mellom øst og vest, til og med inni meg.
I forhold til Satya Paul er det motsatt, jeg føler meg mer lik ham enn de de fleste vestlige. Vi har felles interesser og er begge idealister, da har det ikke noe å si at vi er forskjellige i alder og kultur,
Showet var skikkelig spektakulært, teatralsk og til musikk. (Se bilde)
Etter showet var det enda en ting han ville vise meg i Varanasi. Det var Shivas tempel. Dette tempelet er et av de tolv helligste og viktigste hindutemplene.
Vi gikk gjennom smale gater eller smug på ca en meter, kan knapt kalles gater.
Inne i labyrinten av passasjer kom et sted vi måtte ta av sko og låse inn kamera og mob. Og så fikk vi utlevert en pakke til ofring, blomster, krydder og en eske søtsaker.
Vi fortsatte å gå i smugene. Det var masse fine butikker med klær og smykker og det var tilløp til kø mange steder.
Vi fortsatte til vi kom til en sikkerhetskontroll. Det var full sjekk. Flere steder hadde de stablet sandsekker hvor væpnede vakter lå og lurte. Etter enda to sikkerhetskontroller fikk vi vite at vi måtte ta en annen inngang fordi jeg er utlending.
Vi gikk og gikk gjennom nye kontroller. Tilslutt kom vi til køen ved inngangen.
Der sto vi ca 15 min, passasjen der var litt over en meter. Vi sto i kø der, folk ville passere begge veier og handle i butikkene langs passasjen. Midt opp i alt dette lå en hund og sov.
Vi var nesten kommet inn i tempelet da vi hørte et såret hyl. Noen hadde tråkket på og vekket hunden.
Inne i tempelet bar det ny sikkerhetskontroll. Det var stappfullt av folk. Vi gikk i kø til et rom hvor ofringen skulle foregå. Sinte folk kjeftet og skubbet, de ville visst ha oss gjennom så fort som mulig. De tok pakken og drysset pulver og diverse. Jeg fikk tilbake søtsakene og blomstene. "Go!!go!!" sa de.
Ute av den verste klyngen kunne vi snu oss tilbake og se tårnet til tempelet som er av rent gull.
Så returnerte vi til gjestehuset til Krishnamurthi foundation.
