mandag 16. februar 2009

Eleanor Alfred fra Zimbabwe.

Jeg befinner meg i "Art of Livings" Ashram i Bangalore i India.
Naa har jeg hoppet over mange dager, men hun gjorde saa sterkt inntrykk paa meg at jeg kunne ikke vente.

Jeg møtte henne ved lunsjbordet. Hun sa hun var fra Zimbabwe. Jeg sa jeg var glad for endelig å møte en afrikansk reisende.

Eleanor hadde litt av en historie å fortelle. Hun tar seg av 150 foreldreløse barn i Harare. Barna bor i sine egne hjem. Det eldste barnet i hver søskenflokk har et veldig stort ansvar og hun hjelper dem så godt hun kan. Hun er mor for dem alle. Hun har lite materielt å gi dem men masse kjærlighet.

Hennes egen familie er død. Mannen og fire barn er døde av AIDS. Hun har også AIDS og var dødssyk for noen år siden. Hun hadde vært som et beksvart skjelett. Heldigvis hadde hun fått medisin og begynte å trene yoga. Det har fått henne opp igjen, nå ser hun frisk ut.

Befolkningen i Zimbabwe er i en forferdelig situasjon. Det er et frodig land men myndighetene har kuttet vanntilførselen. De ikke har vann verken til seg selv eller jordbruk. Inflasjonen er helt ute av kontroll. Når de ser militære må de løpe og gjemme seg for ikke å bli slått, mishandlet eller til og med drept.

Slik har det vært siden år 2000. I begynnelsen trodde de at FN skulle komme til unnsetning, Det har de ikke gjort.

En dag ble en av de 150 foreldreløse, ei elleve år gammel jente syk. Eleanor fikk henne inn på en helseklinikk. Midt på natten hadde de kastet jenta ut av klinikken. Flere mil hadde hun gått, hjem til Eleanor.

"Mamma jeg kommer til å dø"; sa hun til Eleanor. "Hvorfor det?, neida du kommer ikke til å dø", hadde Eleanor sagt til barnet. Hun prøvde på alle måter å trøste den lille jenta.
Neste morgen var hun død.

Hun er veldig takknemlig for oppholdet her i ashramen. Det var noen venner i "Art of Living" som hjalp henne med penger slik at hun kunne reise og få en liten pause til å ta seg inn igjen.

Neste uke skal hun hjem til barna igjen. Hun har vært borte i tre uker. Hennes mor på 70 år har sett etter barna i denne perioden, men det er begrenset hvor mye hun kan gjøre.

Hvert barn kan leve for en dollar dagen, ca 7 kroner. 150 barn, en dollar pr dag i en måned blir 4500 dollar blir 31500 kroner.

Noen må kunne hjelpe med disse pengene.

Har ikke disse barna rett til liv?