Når det gjelder noe så viktig som integrasjon må jeg skrive to innlegg synes jeg:
Etter hans hellighets høytidelige åpning, holdt tidligere dommer i høyesterett, Shri V. R. Krishna Iyer en grundig innledning over temaene.
Første dag ble det holdt mange innlegg om disse temaene.
En tidligere minister i parlamentet, Muhammed Khan holdt et levende innlegg om at rettigheter og plikter må følge individet og ikke community eller minoritet. Det har vist seg at minoritetsgrupper som har kjempet for særskilte rettigheter har tapt på det i praksis.
Alle må behandles på likefot. Det er like ille å bli trakassert for en dalit, muslim eller hvilken som helst annen person. Rettigheter må følge individet og alle må bli likt behandlet.
Dr.Asha fra Kashmir tok opp kvinnespørsmål og den vanskelige situasjonen for hinduene i Kashmir. Hun avsluttet med ei flott folkevise.
Satya Paul holdt et innlegg om konflikten med Pakistan.
Tara Gandhi B. holdt også et innlegg om kvinner og likestilling. Hun er Mahatma Ghandis barnebarn , hun var 14 år da han døde.
Neste dag skulle vi deles opp i fire grupper for å dele problemstillingene mer inngående.
Satya Paul var venner med de fleste oppe på podiet og han introduserte meg for mange av dem. Blant annet Tara Gandhi B. Hun kunne fortelle at hun hadde et spesielt forhold til skandinavia fordi svigerdatteren hennes er svensk.
"Art of living" har to kantiner, en internasjonal og en for indere. Den indiske er veldig enkel. Smale tepper ligger som lange striper på gulvet i spisesalen. Vi setter oss på teppet, tar beina i kors og og spiser med bare hendene.
Siden jeg var en av delegatene i konferansen følte jeg litt prestasjonsangst når det gjaldt å spise med hendene.
Det gikk overraskende bra, for første gang fikk jeg til å spise ris og dal (dal er en saus laget av et kornslag de kaller puls) med bare fingrene uten å søle vilt og gale. Eneste tilbakemelding var at jeg måtte bruke alle fem fingrene, lillefingen også?,
Tidlig Valentins morgen reiste Satya Paul videre til Sevagram, Gandhis ashram i Maharashtra mens jeg skulle fortsette på konferansen.
Det var da jeg oppdaget den internasjonale kantinen, uten Satya Paul tilstede ble jeg av en vennligsinnet inder vist inn i den andre kantiner. Han mente at jeg tilhørte den andre kantinen.
Der hadde de bestikk, servietter og bord og stoler. Det endte med at jeg stort sett gikk der og spiste. Jeg innrømmer at valget falt på komfort foran integrasjon i dette tilfellet.
Det var mye snakk om Valentinsdagen, den vestlige skikken som oppfordrer til å åpent vise at man er glad i noen. Det har provosert RSS (fanatiske hinduer) til å tvangsgifte alle som viser seg offentlig og kysser eller holder hverandre i hånden.
Som mot-reaksjon til dette har en Martial art organisasjon bestemt seg for å beskytte alle som blir plaget av RSS.
Valentinsdagen var det gruppearbeid. Min gruppe skulle snakke om kommunale problemer og vi skulle dele erfaringer og opplevelser.
På slike konferanser er det gjerne gamle menn som dominerer, men på min gruppe var det tamilske ungdommer som imponerte med stort engasjement.
Ei jente fortalte fra college sitt at ca 80% av studentene ikke er interessert i noen integrasjon- spesielt ikke guttene. RSS får mer og mer tak på de unge.
Mange av jentene føler seg truet
Flere gutter fra det Gandhiske instituttet i Chennai holdt aktivt på med informasjonsarbeid mot barn og unge om Gandhisk forståelse av religioner.
En av dem sang en sang om integrasjon og enda en holdt et flott og intenst innlegg om at vi måtte gjøre som Gandhi og gå sammen og kreve forandring.
Det var mye forskjellig som ble tatt opp.
Selv om kaste ikke skal bety noe lenger er det fremdeles i bruk i det offentlige og kaste blir spurt etter ved jobbsøknad.
Det har skjedd mer enn en million kommunale drap. Drapsmennene blir aldri dømt. Når de er en del av en mobb blir ingen ansvarlige og ingen dømt for ugjerningen. Dette må gjøres noe med i lovverket.
En veldig viktig ting som ble belyst av en gammel frihetskjempe fra Tamil Nadu, var at politikerne ikke har interesse av integrasjon. Tvert imot, de har interesse av splittelsen.
For den politiske eliten er det bedre at folk slåss seg imellom enn at de fokuserer på den elendige jobben de gjør og at de oppdager hvordan den politiske eliten utnytter velgerne til egen berikelse. De har videreført den måten engelskmennene styrte landet på før frigjøringen i 1947. Splitt og hersk.
Med kaster og isolerte grupper blir det også lettere å manipulere velgere og sikre seg en ny periode i politikken. De vet ca hvor mange prosent det er av hver kaste, religion eller folkegruppe og hvor mange stemmer de trenger for en ny periode.
Medias rolle ble også tatt opp. Media er altfor snille med politikerne.
Korrupsjon er et stort problem overalt. Det trengs innsyn og uavhengige kontrollorganer.
Det var en engasjert gammel Swami på gruppa vår også. Dessverre så misforsto han oppgaven men han nektet å slutte å snakke selv om det ble påpekt. Han fortsatte å snakke høyere og høyere, tilslutt ble han bedt om å forlate gruppa. Da gikk han og satt seg.
Han var veldig frustrert for han mente at han hadde løsningen på hele problemet. Vi er alle fra samme kilden og vi må leve i fred.
Han sa ikke hvordan dette skulle ordnes i praksis.
Etter lunsj skulle vi ha en oppsummering.
Sonils oppsummering fra gruppe tre fant jeg spesielt interessant. Gruppa hadde som oppgave å diskutere fattigdom.
Fattigdom ble definert som: Mangel på kjøpekraft til å dekke sine behov.
De mente at det var strukturelle årsaker til forskjellene.
De hadde også diskutert om alkohol er en årsak til fattigdom eller en konsekvens av fattigdom.
Et stort problem er at jordbruk ikke er lønnsomt lenger..og folk reiser til byene og ender opp i slummen.
Det er ingen lobby for den fattige mann (og enda mindre for den fattige kvinne)
De hadde mange forslag til løsninger.
Et viktig forslag er landreform. 60 prosent av befolkningen lever av jordbruk, disse må få eie sitt eget stykke land.
De må få bedre vannoppsamling og irrigasjon.
Organisk jordbruk er et satsingsområde (dessverre er det litt liten etterspørsel etter organiske produkter foreløpig)
Bønder må få tilgang til kreditt.
Prisene på jordbruksprodukter må dekke produksjonskostnadene. Det må regnes total og sosial kost.
Det må bli en mer helhetlig handel mellom rurale strøk og industri.
Bondeorganisasjonene må bli hørt.
Minimumslønna må heves. Damer i landbruket nord i Karnataka får 30 rupees dagen. Delt på 7 blir det, 4 kroner og 29 øre.
Utdanningen må være relevant. Det må være en skole for hvert område.
Den fattige må få lære om rettighetene sine
Panjayat-ordningen må styrkes. Panjayat er et demokratisk valgt styre i hver landsby. Dette styret må få mer reell makt.
Lokalstyrte landsbyer, de sørger selv for å skaffe landsbydoktor osv.
Penger må konkret følge landsbyplanen.
Befolkningsveksten er ikke årsak til fattigdom, det var det bred enighet om.
Jobber må skapes nær landsbyene. Det som kan produseres lokalt må gjøre det. Ellers i store fabrikker.
Fri helsetjeneste for de fattigste.
Behovene må uttrykkes som krav.
Neste dag skulle det være en utflukt så konferansen var egentlig ferdig med dette og det var siste innspurt i utveksling av visittkort. Jeg har endelig forstått meningen med konferanser, det det handler om er å utvide nettverket sitt.
Jeg må skaffe meg visittkort.
Jesudasan fra Madurai viste bilder. To ganger i året barberte han av alt håret og spilte Gandhi. Opptil 13 000 mennesker har marsjert med ham.
Jeg ble en dag til på ashramen før jeg reiste videre for å besøke Shobha i Bangalore.
