Satya Paul er en veldig erfaren togreisende, toget er praktisk talt hans andre hjem. Og nå har jeg fått en skikkelig innføring i hvordan reise med tog i India.
Sleepervognene består av små avlukker med tre senger i høyden. På dagtid fungerer den midterste sengen som ryggstø. Vi reiser på andre klasse og da må vi ha med sovepose.
Det første som må gjøres er å jage bort alle som ikke skal være der. Så pakker vi opp alt vi trenger. Og det er sovepose, sandaler, medbrakt mat, lesestoff og toalettsaker. Så skifter vi til komfortable klær, nattdrakt eller joggedress eller lignende.
Resten av bagasjen lukkes inn i kofferten og legges under setet, der låses den fast med medbragt kjetting og hengelås.
Og så er det bare å nyte turen.
Vel fremme i Patna ble vi kjørt til et statlig gjestehus. Etter frokosten fikk vi beskjed om at Satya Paul var ønsket på en "function".
Vi ble kjørt til en barneskole hvor vi fikk en høytidelig mottakelse og blomsterkrans rundt halsen. Så ble vi geleidet inn på rektors kontor av en meget ivrig og entusiastisk rektor.
Det viste seg at grunnleggeren til denne skolen (og 220 andre skoler i Bihar og ca 50 i andre indiske stater) hadde vært en god venn av Satya Paul.
Sri Naryan Das Grover også kjent som Gandhi of Bihar arbeidet hele livet sitt for å gi utdanning basert på moralske verdier.
Det var spesielt to ting han fokuserte på , utdanning for kvinner og kampen mot korrupsjon. En nasjons fremgang er avhengig av at kvinner er utdannet og korrupsjon tærer opp hele landet mente han.
Han hadde en egen måte å angripe problemet. Alle elevenes skoledagbøker har påtrykket setningen:" Children purify and sublimate their parents by refusing to accept luxuries bought with money earned by sin." Ca 100 000 elever har slik dagbok nå anno 2008/09..
Denne markeringen var for å markere at det var ett år siden Grover døde og at de (nesten) var ferdig med nybygget til skolen.
Vi ble videre geleidet inn i en stor sal i nybygget hvor det satt omlag 400 skoleelever på tepper på gulvet og tegnet tegning av Grover. Oppe på scenen var det fire stoler, Satya Paul og jeg skulle visst sitte der.
Rektor gikk til mikrofonen og holdt en engasjert tale om Grover til elevene. Etterpå ble det korsang, det var utrolig falskt men jeg tror sangen egentlig er fin.
Så skulle Satya Paul si noen ord om sin gamle venn. Han snakket i minst ti minutter uten forberedelser og la vekt på at hvis Grover kunne lage over 200 skoler burde hver og en elev kunne lage en skole hver. Og da med 400 elever får 400 skoler....
Tilslutt introduserte han meg, han fortalte at jeg var norsk og var en student av Krishnamurthi, spiritualitet og bevissthet... Satya Paul og rektor kom mot meg og ville at jeg skulle si noen ord. 400 elever så på meg.
Da kom det berømmelig jernteppet, hodet var helt tomt. Og det var full krise.
Heldigvis skjønte de hvordan det lå an og de avsluttet seremonien ved å gi oss sjal og masse applaus.
Dette var nedtur, men jeg hadde ikke noen tid til forberedelser. Her trengs øving. Må nok være forberedt på alt når jeg er ute å reiser med Satya Paul.
Ennå var bare dagen såvidt startet..
