Den 4 februar ble jeg hentet av societyets ambulanse og sammen med Reini Talwani kjørte vi til Mandi rural center. Senteret ligger i en landsby i utkanten av Dehli med ca 12 000 husstander. Senteret fokuserer på kvinner og deres utdanning og behov. Det er obligatorisk skole for alle men det er sjelden at jenter får reise på college. Foreldrene vil ikke slippe de ut av syne, puber og gutter lurer rundt ethvert college og derfor må de bli hjemme
De har systue for opptil 30 jenter. Nå om vinteren kommer det bare ca 10 fordi dagen er kortere.
Og de kan bare komme etter alle de andre pliktene i hjemmet er gjort.
Der er to data-klasserom som er tilkoblet internett. Totalt er det 54 elever, inkludert både nybegynnere og viderekomne.
Før de kan begynne å lære data må de lære engelsk, nå har de engelskkurs for 15 kvinner men de planlegger et ekstra kveldskurs slik at flere faar komme igang.
.
Senteret har også legetjenester spesielt for kvinner og to kvinner har fast jobb med å male og pakke termericpulver.
Etter omvisningen var det full fart tilbake i ambulansen, jeg snakker ikke hindi så jeg fikk ikke helt forståelse for hastverket, men jeg tror sjåføren ikke ville komme for seint til lunsj.
Dehli trafikken kan være en prøvelse og han tok u-svinger der det så om som det var kø, og det var på med blålys og kontinuerlig fløyting med bil-hornet.
Vi kom akkurat tilbake til lunsj. Jeg var glad jeg fremdeles var i live.
