Konferansen ble arrangert av Ghandianere og har som målsetting å få realisert Mahatma Ghandis visjon for India.
Vi diskuterte spørsmål rundt integrasjon og håpet er at konferansen kunne bli en start til å sette igang en folkebevegelse for integrasjon. Det ble dannet en komite for å planlegge og organisere dette.
Følgende er Gandhis målsetting og det vi skal jobbe mot:
1.Kommunal enhet, det vil si harmoni og enhet mellom folk som tilhører ulike kaster, religioner, folkegrupper og språkgrupper.
2.Fjerne "untuchability" , uberørlighet(jeg vet ingen bedre oversettelse) og sosiale og økonomiske handikap som følge av dette.
3.velstand for alle. Her menes fjerning av fattigdom, arbeidsløshet og kategorier av sosial, økonomisk og kulturell urettferdighet både utdannings-messig og kulturelt.
Sikre økonomisk og sosial rettferdighet for daliter og alle andre undertrykte grupper.
4.Harmoni og forståelse mellom folk som snakker ulike språk og som følger ulike skikker. Og sørge for fremvekst av et nasjonalt språk.
Hvordan er situasjonen idag?
1.Religiøs fanatisme øker. Ekstremisme blant en liten gruppe muslimer har ført hele det muslimske samfunnet under mistanke. Som en mot-reaksjon har også deler av hinduene begynt å bli voldelige. Religiøs mistillit er økende mellom hinduer og kristne.
2.De uberørlige, dalitenes situasjon er dyp-rotet, særlig på landsbygda. Nå har de begynt å gå til konfrontasjon.
3.Angående velstand for alle står, det i den siste rapporten fra verdensbanken at nå lever 42% under fattigdomsgrensa. Det øker..
4.Selv om statene har sine egne språk er det fremdeles lang vei å gå til harmoni særlig pga. grense-disputter. Noen stater motarbeider ideen om et nasjonalt språk.
Det er ett lyspunkt. Det ene området hvor enhet i mangfoldighet eksisterer idag er på det kulturelle området. Musikk, dans, drama og annen kunst virker som en stille og usynlig kraft.
Hva gjør vi?
1.Om religions-konflikter sa Mahatma Gandhi at alle religioner er ulike veier som leder til samme målet. Derfor må vi lære å leve sammen med respekt og forståelse for hverandre.
En annen ting er å identifisere intolerante og seperatistiske elementer og motarbeide og fjerne dem.
Siden intoleransen ofte slår rot i ung alder bør man ikke ha egne religiøse utdanningsinstitusjoner. Alle bør studere i samme skole.
2.Daliter må få leve sammen med alle andre. Det eldgamle onde med uberørlighet må utryddes. Men fordi denne tenkemåten har slått rot hos både dalit og ikke-dalit må noen tiltak på plass.
Dalitene må få bo i vanlige boligområder. De må hjelpes inn i ulike utviklingsprosjekter, profesjoner og kulturelle aktiviteter. De må komme inn i vanlig utdanning og bo i vanlige studenthybler.
Et slikt kollektivt prosjekt ville ha en sterk integrerende kraft. Det er også nødvendig med total utslettelse av fattigdom og arbeidsløshet blant daliter slik at de kan føle seg likeverdige med ikke-daliter.
3.Kvinnespørsmål.
India må sikre kvinner generell frihet, likhet, sikkerhet og rettferdighet. Det mannsdominerte parlamentet nøler med å gi kvinner 1/3 representasjon selv om de rettmessig skulle hatt 1/2.
Det er nødvendig med en folkebevegelse til å kjempe for kvinners sosio-økonomiske situasjon og få en slutt på vold og trakassering mange kvinner er ofre for idag.
De må få sin plass som verdige borgere av Free-India.
4.Integrering av ulike stammesamfunn er en oppgave som må sees på.
5.Velstand for hele folket er meget viktig for sosial integrasjon. Det er av åpenbare årsaker ikke mulig med noen emosjonell integrasjon mellom fattig og rik uten det.
Dessverre har ingen parlament eller politisk parti reell vilje til å gjøre noe med fattigdom og arbeidsløshet.
Det er ingen umulig oppgave dersom viljen er tilstede.
6.Uroen i Jammu og Kashmir og i de nordøstre statene er også en hindring for nasjonal integrasjon.
7.Demokratiet må styrkes og her må man ikke kompromisse.
Mahatma Gandhi ba kongressen arbeide med folket på grasrot nivå, opplyse dem og hjelpe dem til bli økonomisk frie og stimulere dem til å bli aktive på alle nivå i det politiske systemet.
Dette kan kun oppnås med enhetlig samarbeid. Tiden er kommet for alle som bryr seg til å komme sammen. Alle som bryr seg om landet og befolkningens beste. Sette til side gamle uenigheter og arbeide som et enhetlig team.
Som eneste ikke-indisk på konferansen må jeg si at jeg ble vel integrert og ønsket velkommen. De var veldig interessert i hvordan India oppfattes fra utsiden.
India er som verden i miniatyr. Med alle disse motsetningene og de ekstreme forskjeller på fattig og rik internt i landet.
En del av disse problemstillingene og forslag til løsninger kunne man overført til hele verden....tenker jeg...
