Akkurat nå er jeg overvelmet av informasjon.

Satya Paul er reist tilbake til Punjab og han har funnet masse lesestoff til meg slik at jeg kan oppdatere meg mens han er borte. I tillegg har vi gått gjennom alle mailene hans og lest gjennom avisene.

Jeg har en stor bunke lesestoff fra noen som kaller seg New Age islam. Mye av problemstillingen dreier seg om fanatisme contra fred og toleranse. Det er fanatikere innen islam men det finnes også fanatiske hinduer. Det er fanatikere i alle religioner.

En nyhetssak i avisen gikk på at en gjeng hinduistiske menn hadde banket opp noen jenter på en pub. Puben var mannens område og det var en ukultur og uindisk at kvinner drikker. Slik som religiøse fanatikere i alle kulturer vil de ha kvinnen lydig hjemme.

Ellers er det kommet en ny borgerrettsorganisasjon i Mumbai i kjølvannet av terrorangrepet i nov ifjor. Generelt sett er det stor mistillit til myndighetene både lokalt og sentralt her i India.

En venn av Satya Paul kom helt fra Punjab for å diskutere en sak som han brant for. Han kalte seg en social activist og var opptatt av at politikerne skal oppgi hvor mye de tjener og betaler i skatt. Politikerne er korrupt og beriker seg på skattebetalerne.
Det er et enormt sosialt og politisk engasjement her.

Jeg som norsk og skandinavisk blir møtt med respekt her. Svært mange,av ledelsen iallefall,har kjennskap til det sosialdemokratiske velferdssamfunnet og ønsker å lære av oss.
Flere hadde vært i Danmark og Sverige og en, Mr Talwani, hilste på meg norsk.
De ser mot de oss for å se hvordan de ønsker å utvikle samfunnet videre.

Spesielt er det lagt merke til at vi er fredselskende nasjoner hvor alle blir tatt vare på fra vugge til grav av staten.

Jeg snakket nettopp med en dame som er ansvarlig for "sisters og the people", det sosiale arbeidet her. De driver førskole i slummen, 24 steder, for ca 950 barn og et gamlehjem for 60 mennesker. Jeg har veldig lyst til å besøke disse stedene, håper at det går iorden etterhvert.

Hun syntes at det hørtes helt ideelt ut i Norge. Jeg fortalte henne at konsekvensen av at samfunnet tar seg av alt fra du går i barnehagen til sykehjemmet er at båndene mellom familiemedlemmene lettere blir klippet av. Vi føler ikke det samme ansvaret for hverandre lenger og vi har store problemer med ensomhet og isolasjon, psykiske problemer og rusproblemer.
Det er prisen for tryggheten.
Hva skal vi gjøre med dette folkens? Vi vil ikke tilbake til tiden før velferdssamfunnet heller...
Det er vi som må vise veien.

Damen som er leder av "sisters of the people" sa hun kunne leve godt med disse bivirkningene. Jeg ble nesten flau. Vi har luksusproblemer, det er nesten avbsurd å fortelle dette til henne som strever med å få dekket de helt basale behov for barna i slummen.