Andre dag i Varanasi skulle jeg igjen få guidet tour. Satya Paul var trøtt etter all vandringen kvelden før og to ungdommer skulle vise meg rundt.
Vi skulle til det stedet som Gautama Buddha ble opplyst og startet sitt virke med de aller første disiplene sine.
Caren og Deepak skulle vise meg rundt. De snakket litt engelsk men de visste svært lite om de ulike stedene.
Først besøkte vi et jain tempel. Jain er en buddhistisk retning. En svart Buddha satt på et alter og en klokke hang i taket. Alle som var innom ringte på klokka.
Etterpå gikk vi forbi en svær stygg sementbygning. Den så ut som en kolossal, grå ca 30m høy sement krukke. Inne i den var levningene til Buddha begravet. Inn der fikk kun buddhister gå.
Det var fullt av turister fra hele verden og det var flere busser fulle av orange-kledde munker.
Vi besøkte to templer, utenfor det nyeste tempelet var det laget til en liten park rundt treet som Buddha satt under da han ble opplyst. Det sto skrevet på et skilt hvor hver avlegger fra dette treet er plantet rundt omkring i verden.
Bak treet var det tusenvis av fargerike tøylapper med bønner som flagret i vinden. De var skrevet på alle slags språk.
Vi returnerte til gjestehuset. Der møtte jeg Vijay Chhabra som jeg kjenner fra CRF(Consciousness Research foundation) konferansen på Mount Abu i fjor.
Begge ble like overrasket over å se hverandre igjen og det var veldig hyggelig å se et kjent fjes.
Etter en kort prat måtte Satya Paul avgårde for å ta toget til Dehli, vi var ut i siste liten.
Satya Paul stoppet en otto med bagasjerom med seter, det var allerede ti voksne og en baby oppi ottoen. Vi stablet bagasjen på taket. Satya Paul la seg oppi mølja bak og jeg satt eller delvis hang på siden av ottoen. Det var en nervepirrende tur og jeg måtte klamre meg fast i alle høyresvingene.
Varanasi har en flott togstasjon. Denne kvelden var den ekstra fin, badet i flombelysning og med ei nydelig stjerne som blinket over.
Vi ankom Dehli tidlig om morgenen den 9 februar. Det var godt å komme "hjem" å vaske klær og slappe av litt.
Den 10 februar skulle Satya Paul, Anti og meg avgårde for å ta imot en donasjon til SAF(South Asian Fraternety) Den ble gitt av presidenten i SAARC (Sør asiatisk samarbeids organisasjon) writers and litterature, Ajeet Caur.
Ajeets hus var som et museum og utstillingslokale.
I kjelleren var det kombinert sykurs for 15-20 kvinner og utstillingslokale. Det var utstilt mogul miniatyrer, det er muslimske tegninger som er uhyre detaljerte. De fleste er fra 18-1900 tallet. Og det var kunst fra hele India, alle stater. Det var masse montrer fulle av objekter hun hadde samlet opp gjennom åra.
Jeg storkoste meg og kikket på alt sammen mens de andre var i møte.
I andre etasjen var det utstilling av datteren, Arpana Caurs malerier. De var store, flere meter lange og brede, symbolske og i sterke farger. Arpana er verdensberømt.
Det var også en fotoutstilling av mange samtidige fotokunstnere. Det var veldig inspirerende å se og jeg fikk også lyst til å bli kunstner, å få uttrykke min egen galskap.
Tredje etasjen var atelier for datteren og et stort rom fullt av antikviteter og tepper hvor de har sine månedlige litteratur kvelder.
Ajeet er en forfatter av noveller og litt av en personlighet. Hun er av den mening at kunsten skal være samfunnskritisk og politisk.
I midten av mars skal hun i samarbeid med SAF arrangere et sør-asiatisk treff for forfattere og kunstnere i Agra, nær Taj Mahal. Det skal jeg prøve å være med på.
Siden vi hadde litt tid til overs ville Satya Paul vise meg et av verdens syv underverker, Qutab minar. Det er et enormt tårn som muslimene bygde da de hadde makten. Det er 72.5m høyt og 14 meter i diameter nederst. Den hadde opprinnelig syv etasjer men den er blitt truffet av lynet og ødelagt mange ganger. Nå har den fått seg lynavleder men mangler fremdeles den 7 etasjen.
På området er også en helt spesiell jernpåle. Den er laget av nært 100% rent jern og ruster ikke. Det er et mysterie hvordan de har fått det til denne kvaliteten for 500 år siden. Det er såvidt vi har teknologi til å lage en slik påle i 2009.
Det kom en uhyre sjelden februar regnskyll og vi reiste hjem. Luften ble klarere og løvet på trær og planter ble grønnstripete.
