Det var dagen for farvel og tilbaketur til Dehli. Vi stuet oss inn i to busser, og på veien skulle vi besøke Taj Mahal. Jeg ble sittende ved siden av en veldig pratsom folklorist, Jawarharlal Handoo, og ble underholdt nesten hele turen.
Han fortalte at han elsket norsk natur, spesielt vestlandsfjordene. Ved flere anledninger hadde han jobbet på universitetet i Bergen (mest for å se de vakre fjordene)
Jawarharlal er inder og fortvilt over sine landsmenn. Det var som han tok på seg alle problemene i India i seg selv, han hadde løsningene på problemene, men ingen ville høre på ham. Jeg fikk lyst til å trøste denne jamrende folkloristen for noen ganger virker utfordringene uoverkommelige.
Det var mye han var fortvilt over, blant annet menneskefiendtlig arkitektur. Han kunne fortelle at hele New York var en feilkonstruksjon. Hvert 3-4 år, når de skulle gjøre reint kloakk og luftekanaler, døde det alltid noen, minst 3-4 mennesker. Denne menneskefiendtlige arkitekturen var over hele verden nå, også India, sterile glassvegger og høyhus som fjerner menneskene fra naturen og hverandre. Vi kjørte forbi gamle, tradisjonelle hus med utskjæringer og små terrasser.
Vi stoppet på en stor parkeringsplass og ble videre stuet inn i små el.busser som kjørte oss helt frem til Taj Mahal. Det krydde med souvenirselgere, de hadde til og med visittkort og forsøkte å innprente navnene sine, «Im Babu, remember me, i have the shop to the right, promiss to come after»
Vi måtte betale for å se et av verdens syv underverker, det kostet 10 rupees for indere og alle fra SAARC landene. Alle andre måtte betale 750!!! rupees. For 750 rupees fikk jeg i tillegg en flaske vann og et trekk til å ha over skoene.
Jeg trengte noen minutter til å komme over prisforskjellsjokket. Satya Paul kunne fortelle at tidligere måtte alle utlendinger betale 750, men takket være SAARC og south asian fraternaty, fikk alle nå fra Indias nærmeste naboland også komme inn for 10 rupees. Etter å ha gått gjennom sikkerhetskontrollen, pustet dypt tre ganger, telt til ti og drukket litt av det inkluderte vannet, var jeg over sjokket og kunne se inn på det enorme området.
Det var noen store brune Taj Mahal lignende bygninger man måtte gå gjennom før man kunne se Taj Mahal. Det var litt med ærefrykt jeg så den hvite marmorbygningen gjennom den store porten. Taj Mahal speilet seg i det store bassenget foran seg, og så helt uanfektet ut over alle menneskene som yret omkring.
Taj Mahal er egentlig et gravmonument, mausoleum over Shah Jahans yndlingskone, Mumtaz-i-Mahal (Palassets pryd). Hun døde bare 39 år gammel i 1631, i forbindelse med at hun fødte en datter, hennes fjortende barn med Shah Jahan. Taj Mahal ble bygget fra 1632 og sto ferdig i 1653.
Han ble fra seg av sorg da hun døde og alt han tenkte på var byggingen av dette monumentet. Etter hvert kuppet sønnen hans makten. Shahjahan ble stengt inne i et rom, hvorfra han kunne se Taj Mahal.
Satya Paul viste meg benken hvor alle de «formelle» Taj Mahal bildene ble tatt. Det var trangt om plassen, men Satya Paul, Parveen Atif (Pakistansk forfatter) og meg fikk et bilde fra hedersplassen.
Taj Mahal er laget av hvit marmor, det er utskjæringer og innhogget mønster i farge, blomster, veldig vakkert.
I midten av bygningen er det et stort rom. I midten av rommet er det en grav, Mumtaz-i-Mahals grav. Ved siden av er Shah Jahans grav, den er litt høyere for å vise statusen hans. De egentlige gravene er i et identisk rom under. Det er et buet tak innvendig som gir en helt spesiell akkustikk. Rundt dette innerste indre er det en ytre gang. På baksiden av Taj Mahal renner elven Jamuna. Taj Mahal ligger på en høyde og det er nydelig utsikt utover elven.
Vel tilbake i bussen hadde Jawarhal mer å fortelle.. Om Holi...hvorfor feirer de Holi i India? Han gikk litt i dybden på dette, han var riktig pedagogisk og analyserte i vei... Det indiske samfunnet er klassedelt, religiøst og på mange mange andre måter fragmentert og full av motsetninger. Men egentlig så ønsker inderne enhet og harmoni. Denne ene dagen i året blir alle malt i like farger, rik som fattig, uansett kaste blir man like. Jawarhal mente at Holi var et uttrykk for ønske om enhet og harmoni.
Han hadde mye interessant å fortelle, han analyserte den indiske kulturen og etterlyste selvgransking og ærlighet. Det kunne ført til selvinnsikt og ting kunne blitt endret. Jeg skulle gjerne snakket mye mer med ham.
På ettermiddagen kom vi frem til Dehli. Plutselig ropte Satya Paul om å stoppe bussen, vi gikk av bussen midt oppå en bro og fikk ropt "hadet" til alle sammen før vi løp ut. Vi var like i nærheten av campusen og sparte sikkert en time i reising ved å hoppe av her.
Det var godt å være "hjemme" igjen.
