17 mars.
Neste morgen, etter å ha massert gummene med Satya Pauls vidunder kryddermix, som består av 16 ulike krydder og skal være veldig sundt for tannkjøttet, ba han meg gjøre meg klar til å gå på en konferanse om vann i Himalaya, den skulle starte klokken 11.
Det var en organisasjon, som kalte seg Himalaya Seva Sangh, som arrangerte denne nasjonale konferansen om vannsituasjonen i Himalaya. Det ble arrangert i Dehli og det var i overkant av hundre mennesker til stede.
Den første jeg møtte var Menacchi fra Water portal. Jeg kjente henne fra før, hadde møtt henne på campusen, det var kjekt å se kjente. De har en internasjonal nettside om vann og hvordan, på alle mulige måter og teknikker bidra til rent vann til alle, www.waterportal.com.
Situasjonen i Himalaya er meget alvorlig.
Tidligere var det 162 vannkilder, nå er det bare 52 igjen. Av disse er 38 privatisert, eid av hoteller, mineralvannprodusenter eller det blir laget dammer for el.produksjon.
Det er kun 14 vannkilder igjen til landsbyboerne som bor der. 110 vannkilder er forsvunnet fordi trær blir kuttet og grunnvannet forsvinner. 32 dammer er konstruert med store naturødeleggelser etter inngripen.
Disse tallene kommer fra den indiske staten Himachal Pradesh, men forholdene er represetative for hele Himalaya.
Himalaya seva Sangh har startet flere tiltak for å forsøke å hjelpe landsbyboerne.
De har startet med å teste vannet for å se om det er drikkbart. 80% av sykdommene kommer fra forurenset vann, fra klesvask og oppvask.
De har utviklet et meget enkelt og effektivt vannfilter, "slow sand filter"
De lærer folk om forurensingsfaren.
De lager små dammer og demninger for å hindre erosjon og for å ha tilgjengelig vann. De planter bl.a vetivergrass og trær i skråningene for å stoppe erosjonen. Terrassevis i fjellsidene lages det små vannhull for å hjelpe til med å heve grunnvannet.. I sanden planter de planter til å rense sanden, vetivergrass.
Men det er en stor jobb som gjenstår, landsbyboerne må ha noe å leve av og de må ha brensel til å lage mat..
Det som også er nødvendig...er politisk vilje til å kontrollere vannindustrien og respektere menneskers rett til liv og vann.
I kaffepausen pratet jeg med noen eldre karer. Jeg beklaget at jeg bare kunne være med en dag på konferansen for jeg skulle til Pakistan dage etter.
De advarte meg og mente at det var livsfarlig...i Pakistan var det bare terrorister. Jeg burde reise til Bhutan og Nepal i stedet.
Neida...denne jenta skal til Pakistan.
