er navnet på organisasjonen til Shobha. 16 februar dro jeg for å besøke henne i Bangalore. Shobha er like gammel som meg og har valgt å ikke gifte seg for å få tid til å hjelpe kvinner og unge i nød.
For 15 år siden startet hun enn organisasjon for å hjelpe kvinner og kjempe for kvinners rettigheter. Månedlig gir hun ut et magasin som tar opp problemer kvinner i India har, og her er det mye å ta av.
Hun er også frilansjournalist og intervjuer politikere og ministere for TV i Karnataka. Magasinet hennes er på Kannada, som er det lokale språket for staten Karnataka, og det kommer ut i tusen eksemplar.
Organisasjone hennes har 3 ansatte og 40 frivillige, studenter og andre. Kontoret hennes har et lite bibliotek om kvinnelitteratur. Oppå et skap ligger haugevis med filer. Hun holder også på med familierådgivning og megling.
Shobha har skrevet fire bøker, en om kvinneproblemer- voldtekt, trakassering, undertrykking, fjerning av jentefostre, dowry osv, en hstorisk bok, en om resirkulering og til slutt en om AkkaMahadevi.
Det er mange hellige sankter i India. AkkaMahadevi er en av de ytterst få kvinnelige. Hun levde på 1200 tallet og ble tvangsgiftet til en konge. Hun var en veldig vakker kvinne.
En dag kledde hun seg naken og sa til kongen: " Er det bare dette du vil ha?" Så flyktet hun fra ham helt naken bare tildekket av det lange håret sitt.
Hun tok tilflukt i ei grotte hvor hun skrev dikt. Disse diktene skrev hun på blader fra trærne. Hun erklærte at hun var Shivas brud. Shiva er guden for destruksjon. Idag er bladene med AkkaMedadevis dikt i universitetsbiblioteket i Bangalore.
Shobha har lest mange av hennes dikt og er imponert over motet hun utviste.
I 2002 fikk Shobha "National Youth Award" in recognition of the outstanding volunary work rendered in the field of national development and social service.
Det merkelige er at hun er anerkjent med en flott pris men ingen penger følger slik at hun kan utvide sitt arbeid.
Shobha hadde et tett program og jeg skulle bli med henne.
Først skulle vi innom Karnataka journalisters fagforening. De skulle arrangere en todagers konferanse på en hillstasjon og invitasjonene skulle distribueres.
Shobha var tidligere aktiv i det politiske partiet BJP(Barathiya Janata Party), for tiden er det dette partiet som er ved makten i Karnataka. På grunn av hennes kontakter ble det bestemt at hun skulle levere invitasjonene til de ulike ministerene. Hun hadde litt forskjellig annet å snakke med dem om også.
Vi kjørte til Karnataka departement of Information, leverte invitasjonene og skrev søknad for å få entre Karnatakas "stortingsbygning", Vidanasouda.
Tidligere var denne bygningen en turistattraksjon, men nå etter 26/11(Indias 11/9) er den som et uinntrengelig fort. Det var litt usikkert om jeg kunne få komme inn, men Shobha visste råd og etter noen telefoner til noen kontakter hun hadde på innsiden fikk jeg også komme inn.
Det var en ærverdig gammel bygning. (Skal komme bilde)
Taket i kuppelen var en stor lotus malt i pasteller, svart/hvitt rutet marmorgulv i gangene i fire etasjer. Heisene hadde heissjåfører. Det var 40 ministere i bygningen, 39 menn og en kvinne. Den kvinnelige ministeren heter også Shobha og er ansvarlig for "rural development".
Jeg ble introdusert for flere ministere, personlige sekretærer(PS) og personlige assistenter(PA). Blant annet informasjonsministeren.
I tre timer gikk vi fra kontor til kontor og leverte invitasjoner og hentet brev og ga Shobhas kvinnemagasin.
Shobha var ikke fornøyd med responsen fra en del av ministrene og bestemte seg for å dra til partihovedkontoret til BJP. Hun har vært innvalgt for dette partiet i fire år og regnet med litt bedre respons.
For å få litt ekstra tyngde tok hun med en venninne som er høysterettsadvokat og som også er engasjert i kvinnerettsspørsmål. Vi dro avgårde og fikk et møte med lederen i BJP. Shobha fikk sagt det hun mente og var fornøyd.
Klokken ti om kvelden returnerte vi til familiens hus. Hun bor sammen med mor, far, to brødre, to svigerinner og en liten rakker av en nevø. Shobha og moren pleier å dele ei dobbeltseng, men nå skulle jeg få morens plass.
Neste dag skulle jeg være med koordinatoren hennes.
