Nå er jeg endelig fremme i Dehli.

Satya Paul tok imot meg med et bredt smil og det var enda mer kjekt å se ham enn jeg hadde trodd, og han konstaterte at jeg så mye mer harmonisk ut nå en da jeg forlot Dehli i desember.

Det var fin sommertemperatur, kjølig morgen og lite trafikk. Han sa at jeg var hans personlige gjest og at det var viktig å si rett frem hva jeg ønsket med oppholdet og hva jeg hadde lyst til. Og så var det opp til ham om ham kunne få det til å passe inn. Han har allerede fått passet inn en tur til Varanasi og Taj Mahal så jeg føler at jeg har bedt om nok allerede. Men jeg måtte føle meg fri til å spør om alt som faller meg inn.

Igår kom han helt fra Punjab for å ta imot meg, det er en reise på 6-7 timer og han reiser opp dit igjen ikveld for jobben hans der var ikke helt ferdig.

I Punjab er det bursdagsfeiring for Lalaj Lapat. Han er grunnleggeren for "Sevants of the people Society". Han kom fra Dhudike i Punjab og hvert år er det feiring og konkurranser og pengeinnsamling for "Servants of the people"

Utflyttede punjab folk har begynt å legge ferien til hjembyen slik at de kan være med på feiringen. Hver dag kommer det 20-30 000 mennesker.

I år var det faktisk et norsk lag som vant hovedpremien på 100 000 rupees.

De hadde konkurrert i ett ballspill hvor de var åtte på laget, jeg har ikke hørt om dette spillet før men det finnes tydeligvis norske folk som er dyktige i det.

Satya Pauls dag gikk med til å gjennomgå masse email. De var skrevet ut og vi gikk gjennom dem sammen. Han vil være totalt åpen og har ingen hemmeligheter.

Det er fasinerende med denne totale åpenheten, han sier at han er fri. Problemet er at jeg blir veldig klar over at jeg ikke er åpen og fri.

Tvert om, jeg er besatt av å ha mitt eget lille rom, et sted å gjemme meg.

Må nok ta en alvorsprat med meg selv en av dagene.

Ellers er alt vel her, mer siden...